Hvert år i januar oppsummerer Sokkeldirektoratet (som frem til årsskiftet het Oljedirektoratet) aktivitetene på norsk sokkel gjennom det foregående året.
Direktør Torgeir Stordal innledet sendingen med å påpeke at direktoratets nye navn bedre reflekterer det utvidede ansvarsområdet og at de nye næringene CO2-lagring, havvind og havbunnsmineraler blir mer viktige fremover.
Han var likevel tydelig på at det er olje og gass som vil stå for mesteparten av aktivitetene og verdiskapningen i lang tid fremover, og understreket at petroleumsressursene, og gass spesielt, spiller en stadig viktigere rolle for Europas energiforsyning.
geo365.no: Nå er det gass som gjelder
Sokkeldirektoratet forteller at økt investerings- og utbyggingsaktivitet bidrar til at norsk leverandørindustri har så godt som fulle ordrebøker i årene fremover, og at dette vil bidra til å holde produksjonen på sokkelen stabilt høyt frem mot slutten av dette tiåret. Produksjonstoppen (se figur lenger ned) er ventet i 2025, blant annet som følge av bidrag fra Johan Castberg, som kommer i drift mot slutten av året.
Stordal trakk spesielt frem utbyggingene av Yggdrasil (tidligere NOAKA) og Irpa (vest for Aasta Hansteen) som viktige.
Skuffende leteår
Mindre tydelig var direktøren på at 2023 kan sies å være nok et skuffende leteår. De 14 funnene (basert på 34 letebrønner) ga lavere ressurstilvekst (om lag 50 millioner standard kubikkmeter o.e., drøyt 300 millioner fat o.e.) enn i 2022, og den laveste siden 2017. Funnene var også betydelig lavere enn produksjonen gjennom året. Carmen og Norma var de største bidragsyterne til ressurstilveksten.
Ett lyspunkt er imidlertid at Sokkeldirektoratet forventer mer leting i 2024 (40 – 50 letebrønner). Det kan bidra til flere funn og mer ressurstilvekst.
Men skal vi kunne se ikke bare flere funn, men også større funn, er det imidlertid nødvendig at industrien vier de mindre utforskede områdene mer oppmerksomhet.
De seneste årene har fokuset for oljeselskapene som opererer på norsk sokkel vært nærfeltsleting, altså å finne nye, som regel nokså små, forekomster nær eksisterende infrastruktur.
Strategien er logisk og profitabel. Små funn som raskt kan settes i produksjon ved å kobles opp til produserende felter er gjerne svært lønnsomme med kort tilbakebetalingstid, samtidig som de bidrar til å forlenge levetiden til de større feltene. Feltnære funn bidrar i mange tilfeller også til å redusere utslippene per fat for feltene de knyttes opp mot.
– Det er viktig at det blir lett rundt infrastrukturen slik at funn kan bli knyttet tilbake og skape verdi mens feltene fortsatt er i drift. Men vi skulle gjerne sett at selskapene utforsket mindre kjente områder mer aktivt og tør å prøve ut nye ideer, fremholdt Stordal, og påpekte at det var positivt at det ser ut til å bli boret opp mot ti letebrønner i Barentshavet i år.
Også Kjersti Dahle, direktør for Teknologi, analyser og samhandling, fremholdt viktigheten av at industrien gjør mer leting i umodne områder, og viste til at Sokkeldirektoratet fortsatt forventer at det finnes store, uoppdagede ressurser på norsk sokkel.
Direktoratet har gjentatte ganger advart oss om at produksjonen på norsk sokkel vil begynne å falle ved slutten av dette tiåret. Om ressurstilveksten er lav, vil fallet mellom 2030 og 2040 bli dramatisk.
Høy ressurstilvekst, som altså krever mer leting i umodne områder, kan derimot bidra til at produksjonen på norsk sokkel faller langt langsommere (ca. en halvering fra dagens nivå til 2050 i et «best case»).
geo365.no: Increase risk!
Nye næringer
Som nevnt ligger også CO2-lagring, havvind og havbunnsmineraler under Sokkeldirektoratets ansvarsområde.
Sokkeldirektoratet påpeker at det totalt er tildelt seks letetillatelser tilknyttet CO2-lagring på norsk sokkel (i tillegg til én utnyttelsestillatelse til Northern Lights). Tolv selskap er rettighetshavere i tillatelsene. Ni av disse driver også med petroleumsvirksomhet.
Dersom alle prosjektene som har en tildelt tillatelse realiseres vil totalt lagringsvolum på norsk sokkel ligge på mellom 25 – 35 millioner tonn CO2 per år i 2030, påpeker direktoratet. Til sammenlikning er de norske utslippene ca. 50 millioner CO2-ekvivalenter per år.
Sokkelåret 2023 ble lagt frem kun to dager etter at Stortinget vedtok å åpne for havbunnsmineralvirksomhet på norsk sokkel. Stordal understreket at denne mulige næringen på sikt kan bidra til å bedre forsyningssikkerheten for mineraler og metaller.
Sokkeldirektoratet har drevet kartlegging siden 2017 og la frem den første ressursvurderingen i fjor. De har også bidratt til konsekvensutredningen. I 2024 planlegger de å gjennomføre to tokt i samarbeid med norske universiteter.
Sokkeldirektoratet fikk i 2022 oppdraget med å utføre grunnundersøkelser i områdene Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II, som åpnes for energiproduksjon med offshore vindturbiner. Grunnundersøkelsene fortsetter i 2024.
Langt mer statistikk om 2023 finner du på Sokkeldirektoratets nettsider