Kartløsningen InSAR Norge tilbyr alle gratis informasjon om bevegelser i jordoverflata. Bevegelsene registreres ved satellittmålinger av flere milliarder av punkter over hele vårt langstrakte land. Datagrunnlaget oppdateres hyppig – intervallet mellom hver måling er seks dager.
Løsningen har i all hovedsak to formål: den kan benyttes for å oppdage og overvåke ustabile fjellpartier, og den kan fortelle om innsynkning og setninger i urbane strøk.
Det er mange aktører som kan være interessert i dokumentasjon av innsynkning i utbygde områder, inkludert bygg- og anleggsentreprenører, operatører av infrastruktur som demninger og masseuttak, kommuner og ikke minst boligeiere.
Innsynkning kan ha naturlige årsaker, men er i utbygde områder gjerne utløst av menneskelige inngrep i grunnen. De seneste årene har vi sett flere eksempler på at boring av energibrønner – brønner som utnytter grunnvarme til oppvarmingsformål – kan lede til setninger.
Et eksempel er en Høyesterett-sak fra 2023, der setningsskader på en bolig i Sandefjord ble knyttet til en energibrønn på naboeiendommen. Eier og brønnborer ble holdt ansvarlige, og skadene var så store at riving ble vurdert som mest økonomisk. En annen sak er Engelsborg borettslag i Oslo, der en brønnpark med 36 energibrønner fra 2019 førte til setninger som skadet både egne og nærliggende bygninger. Saken hvar under rettslig behandling etter en dom i Oslo tingrett i 2023, og i april fastslo lagmannsretten at entreprenøren hadde brutt kravene til aktsomhet og prosjektering. Borettslaget ble tilkjent fulle saksomkostninger..
– Slike setninger kan oppdages ved hjelp av InSAR, fastslår Kirsti Midttømme, sjefsforsker i NORCE med lang erfaring fra prosjekter knyttet til bergvarme, termisk energilagring og integrerte energisystemer.
Satellittjenesten registrerer bevegelser på millimeternivå, og kan dermed avdekke uvanlig innsynkning før en nødvendigvis ser skader på bygninger.
– Dette gjør at en raskt kan ta grep, og således begrense skadeomfanget på et tidlig tidspunkt.
Sjefsforskeren påpeker videre at tjenesten er verdifull fordi den bidrar med objektiv dokumentasjon om endringer i grunnforholdene. Dette kommer godt med i rettssaker, men er ikke minst også et viktig verktøy for kommuner og andre aktører som ønsker å følge med på hvordan grunnvannsvarmeanlegg (og øvrige bygg- og anleggsprosjekter) påvirker grunnen.