Geokalender februar 2026
En usynlig lydbølge ruller over Troms’ kveldshimmel. Når meteorer suser inn i atmosfæren, bremses de opp, og friksjonen kan få dem til å gløde – ofte brytes de også opp. Dette skaper distinkte vibrasjoner i lufta som kan fanges opp av sensitive lytteinstrumenter, som NORSARs infralydstasjoner.
Stasjonene, som den ved Bardufoss i Troms, består av mikrobarometere (mikrofoner) som registrerer lavfrekvente drønn – lyder under menneskers hørbare frekvensområde.
Det er ikke bare de dypeste rumlingene på himmelen NORSAR kan oppdage. Noen meteorer skaper så kraftige smell at også mer intense og høyfrekvente lydbølger treffer bakken. Disse kan oppfattes av seismiske stasjoner, som måler rystelser i grunnen. Om infralydsignalene fra en meteor registreres på flere stasjoner, kan de trianguleres for å gi informasjon om posisjon, høyde, retning og hvor eventuelle rester (meteoritter) kan ha landet.
Datagrunnlaget forsterkes ytterligere ved å sammenstille informasjonen med observasjoner fra Norsk meteornettverk, som registrerer meteorer visuelt på himmelen.
Abonner på GEO-magasinet og kalender, eller bestill tidligere utgaver, her
