Under fjellet Trælen ytterst på Senja finner vi en unik geologisk ressurs. Gruva driver nemlig på det som regnes som verdens rikeste produserende forekomst av krystallinsk grafitt.
For lokalsamfunnet er gruva en hjørnesteinsbedrift. For Norge og Europa betyr den tilgang på et kritisk mineral med bred anvendelse som er viktig for samfunnet og som vanskelig kan erstattes av andre mineraler.
For det nordnorske entreprenørselskapet Leonhard Nilsen & Sønner (LNS) representerer den en mulighet til å bruke sin omfattende erfaring til å snu og utvikle gruveprosjektet.
Våren 2026 ble LNS’ oppkjøp av Skaland Graphite fullført. Gruva har siden 2019 blitt drevet av det australske selskapet Mineral Commodities Ltd, som ikke lyktes med å oppnå lønnsom drift.
Der australierne kom til kort, satser LNS på grundig oppgradering av gruve, maskinpark og prosessanlegg, tettere geologisk kartlegging og betydelig økning i produksjonen.
– Vi har allerede lagt ned betydelig innsats for å få kontroll på prosessene, særlig knyttet til vedlikeholdsetterslep for å sikre stabil drift i prosessanlegget, sier Erlend Dårflot Olsen, daglig leder i Skaland Graphite.
Den nyansatte lederen har lang fartstid i prosessindustrien, inkludert 19 år ved Finnfjord AS, som driver et smelteverk i Senja kommune. Den geografiske nærheten til grafittgruva gjorde det naturlig for Olsen å følge med på driften opp gjennom årene, og da han fikk nyss om et eierskifte, nølte han ikke med å søke på lederstillingen.
Ved overtakelse hadde Skaland ca. 35 ansatte. LNS bidrar i tillegg med støttefunksjoner fra konsernet. Men Olsen blir ikke selskapets siste nyansettelse.
Økt produksjon og mer leting
– Vi ser etter nye folk, dels fordi vi allerede i dag har færre ansatte enn vi trenger. I tillegg vil planlagt oppfaring og økt malmuttak i gruva bidra til at vi trenger ytterligere ansatte, forteller Olsen.
Økt produksjon blir et viktig grep for å sikre lønnsomhet der forgjengeren ikke lyktes. Erfarne gruvefolk vet godt at gruvedrift innebærer høye faste kostnader, og høyere produksjon sprer disse over flere tonn salgbart produkt.
Ifølge Olsen er produksjonstakten per juni 2026 om lag 10 000 tonn konsentrat (40-50 000 tonn malm) per år. Til sammenlikning viser Mineral Commodities’ siste publiserte kvartalsrapport at de i løpet av de tre første kvartalene i 2025 hadde produsert i underkant av 5 400 tonn konsentrat, tilsvarende en årsrate på knappe 7 200 tonn.
Utslippstillatelsen åpner imidlertid for en produksjon på 16 000 tonn, altså ca. 60 prosent høyere enn dagens nivå.
– Dette ser vi for oss å klare på kort sikt, altså i løpet av de første årene.
For å nå målet investeres det blant annet i fornyelse av maskinpark og prosessutstyr. Som del av LNS kan Skaland benytte seg av konsernets maskiner, inkludert fjernstyrte hjullastere, uten å belage seg på eksterne finansieringspartnere.
Samtidig settes det i gang nye leteboringer. Det forrige ressursestimatet (2021) beskrev reserver på 640 000 tonn malm og ressurser (målte, indikerte og avledete, inkludert reserver) på 1,8 millioner tonn. Gehalten, litt i underkant av 25 prosent, er i verdensklasse.
– Reservene tilsier ca. 10 års drift ved dagens takt, mens ressursene utgjør omtrent det tredobbelte, oppsummerer Olsen.
De kommende leteaktivitetene har kort og godt to formål: oppgradere og øke tilliten til de delene av ressursen som etter hvert skal settes i produksjon, samt påvise nye ressurser.
Prospektiv region
Det er god grunn til å tro at selskapet kan lykkes med dette, for tidligere undersøkelser har vist at regionen (Senja, Lofoten og Vesterålen) er prospektiv for det bløte mineralet mange forbinder med blyanter.
Historisk har det også vært drift på grafitt i Jennestad ved Sortland og i Rendalsvik i Meløy. I nyere tid har Norges geologiske undersøkelse (NGU) gjennomført omfattende kartlegging som har vist at den norske berggrunnen, spesielt i fire hovedområder (Senja, Lofoten-Vesterålen, Holandsfjord og Bamble), har potensial for flere rike, om enn volummessig moderate, grafittforekomster. Det geologiske utgangspunktet for de norske grafittmineraliseringene er sedimentære bergarter med et høyt innhold av karbon, som karbonater og svartskifre.
Det er mer enn 100 år siden vi først så drift på grafittressursene ytterst på Senja. Produksjonen startet ved Skaland (der prosessanlegget ligger i dag) i 1917. Verket ble nedlagt etter uvær allerede i 1920, og driften ble ikke startet opp igjen før 1931. De første funnene av grafitt strekker seg imidlertid tilbake til 1870 (noen kilder skriver 1855).
– Historien skal ha det til at det var et par unge gutter som fant noen interessante steiner som de pusset skoene sine med, og skoene ble svært blanke, forteller Olsen.
De som kjenner norsk gruvehistorie, vil kanskje trekke paralleller til funnet av sølvet ved Kongsberg. Også denne historien starter med et par barn som kom over noen tunge, skinnende steiner – med gruvedrift som endelig resultat. I moderne tid regnes geofysiske og geokjemiske kartlegginger som mer effektive for å gjøre nye mineralfunn, men moralen er kanskje at vi ikke skal undervurdere verdien av nysgjerrige øyne og enkeltindividers «befaringer» i felt.
Uansett. Skaland Graphite har opp gjennom årene hatt flere eiere, både norske og utenlandske, og vært gjennom flere driftsstopp og konkurser. Det er verdt å nevne at etter den siste konkursen i 2003, var det ingen andre enn LNS som overtok selskapet. Det var også LNS som sørget for å starte driften av den nye gruva ved Trælen, etter at den historiske Skaland-gruva gikk tom for utvinnbare ressurser.
Fra oppredning til produkter
Dagens kjente forekomst i Trælen strekker seg nedover i fjellet. Mens det tidligere ble brutt malm «i høyden», opptil 160 moh., foregår i dag aktivitetene rundt 55 muh. Og dypere skal det drives. Hvor dypt forekomsten går, vil tiden vise, men sikkert er det at den fortsetter ut i havet, altså forbi strandlinja.
Fra gruva ved Trælen fraktes malmen til prosessanlegget.
– Hovedprosessen er flotasjon, opplyser Olsen.
Flotasjon er en hyppig anvendt metode for å skille mineraler eller metaller fra gråberget. Knust malm, vann og egnede kjemikalier sendes inn i flotasjonstanker, før luft bobles gjennom blandingen. Kjemikaliene gjør grafittpartiklene vannavstøtende, slik at de fester seg til luftboblene og flyter opp som skum på toppen. Gråberget synker til bunns. Knusing og flotasjon gjentas i flere steg, før den oppkonsentrerte grafitten tørkes og siktes til ulike kvaliteter.
Kvalitetene, eller produktene, bestemmes av kornstørrelse fra det fineste pudder til noe grovere korn og flak. Produktene sendes hovedsakelig med skip til kunder i Europa. Leveransene innad i Skandinavia transporteres med bil.
For mange av kundene benyttes grafitten som ildfast materiale i industrielle prosesser. Mineralet er egnet i høytemperatur-smøremidler eller -pakninger, eller som tilsats i stålproduksjon. Ikke minst utgjør grafitt hovedbestanddelen i anodematerialet i litiumbatterier – et marked i kjempevekst.
Ifølge Olsen har Skaland Graphite også kunder som raffinerer grafittmaterialet fra Senja ytterligere – et marked Skaland selv vurderer å begi seg inn på for å sikre mer lokal verdiskaping.
Tilbake på hjemmebane
Nå er LNS «hjemme» igjen (hovedkontoret ligger i Andøy kommune i Vesterålen), og stemningen er god i bygda. Både ansatte og lokalsamfunnet har tatt godt imot det nordnorske eierskapet. Flere av veteranene i gruva har vært med siden LNS sist var eier. Andre som siden hadde sluttet, har kommet tilbake.
For Olsen var LNS’ retur en sentral grunn til at han søkte stillingen som daglig leder.
– Jeg hadde hørt mye bra om LNS. I tillegg har jeg sansen for hjørnesteinsbedrifter som er med på å bygge samfunn. Her produserer vi et produkt som er viktig for velstandsutviklingen globalt, samtidig som gruva betyr mye lokalt. Det spennet gjør det ekstra meningsfullt.
Med lokal forankring, industriell erfaring og klare vekstambisjoner ser LNS og Skaland Graphite fremover med optimisme mot økt produksjon, nye funn og en sterkere posisjon i det europeiske grafittmarkedet.
Grafitt
Grafitt er et industrimineral som består av karbon. I naturen finnes tre ulike grafitt-typer: krystallinsk grafitt (ofte kalt «flake»), amorf grafitt (mikrokrystallinsk) og åregrafitt (vein/lump grafitt). Grafitten som utvinnes i gruva på Skaland er krystallinsk. Grafitt har bred anvendelse. Menigmann kjenner materialet best fra blyanter, mens bilinteresserte vil vite at grafitt inngår i anoden i batterier og brukes i bremsebånd og smøremidler. Den industrielle anvendelsen henger blant annet sammen med materialets svært høye smeltepunkt (3 500 °C) og omfatter tilsetningsstoff i smelteindustrien og metallurgisk anvendelse. Grafitt inngår også i borevæske fordi det har god smøreeffekt på borkronen, og fordi teksturen effektivt tetter lekkasjer av borevæske inn i formasjonen.