Kunnskapen om rutil- og granatforekomsten i Engebøfjellet går flere tiår tilbake. I 2006 begynte Nordic Mining arbeidet med å avgrense ressursen og planlegge fremtidig utvinning.
Gruva er nå i drift, men prosjektet står fortsatt overfor usikkerhet etter at Høyesterett tidligere i år kjente statens tillatelse til sjødeponi i Førdefjorden ugyldig. Samtidig mener styreleder Kjell Roland at erfaringene fra Engebø viser hvor krevende det har blitt å etablere ny mineralvirksomhet i Norge.
I en kronikk i Dagens Næringsliv peker han på omfattende utredningskrav, lange klageprosesser og betydelig regulatorisk usikkerhet. Ifølge Roland kan dette gjøre det vanskelig for Norge å oppfylle ambisjonene om å bli en viktig leverandør av kritiske mineraler til Europa.
Han fremholder at selskapet har gjennomført rundt 90 studier og utredninger knyttet til Engebø-prosjektet, hvorav om lag en tredel handlet om miljøspørsmål og sjødeponiet i Førdefjorden. Samlet anslår han at konsesjonsarbeid, utredninger og juridiske prosesser har kostet opp mot én milliard kroner før utbyggingen i det hele tatt startet.
Uforutsigbarhet – også etter utbygging
Fremtiden til gruva er preget av juridisk og regulatorisk usikkerhet. I juni slo Høyesterett fast at statens tillatelse til sjødeponering i Førdefjorden var ugyldig, fordi begrunnelsen opp mot EUs vanndirektiv ikke var tilstrekkelig.
Regjeringen har gitt Nordic Mining anledning til å fortsette deponeringen i Førdefjorden mens selskapets søknad om en midlertidig utslippstillatelse med tre års varighet behandles. Utfallet av ESAs traktatbruddprosess og myndighetenes behandling av Engebø-saken kan også få betydning for Nussirs tillatelse til deponering i Repparfjorden.
For Roland illustrerer saken et grunnleggende problem: Selv etter omfattende utredninger og myndighetsbehandling kan sentrale tillatelser bli utfordret mange år senere.
I kronikken viser han til at Regjeringsadvokaten tidligere har uttalt at nye gruveprosjekter må regne med flere år i rettssystemet. Uttalelsen kom på bakgrunn av en økende tendens til at miljøorganisasjoner utfordrer statlige tillatelser gjennom søksmål. Roland mener dette gjør det vanskelig å skape forutsigbarhet for investorer.
Ifølge ham oppfatter mange internasjonale investorer den politiske og regulatoriske risikoen som høy. Det bidrar til økte kapitalkostnader og gjør det vanskeligere å hente kapital til nye prosjekter.
Han mener dette står i kontrast til Norges ambisjoner om å bli en viktig leverandør av kritiske og strategiske mineraler til Europa.
Roland er også kritisk til forslagene om å etablere et statlig mineralselskap eller mineralfond, som tidligere har fått støtte fra et flertall på Stortinget.
Ifølge styrelederen er utfordringen først og fremst ikke mangel på kapital, men mangel på forutsigbarhet. Uten endringer i rammevilkårene frykter han at også statlige investeringer vil møte de samme utfordringene som private aktører.
Som mulige løsninger trekker han frem tydeligere tidsfrister for saksbehandling, bedre koordinering mellom offentlige etater og en mer forutsigbar konsesjonsprosess. Han peker blant annet på petroleumsnæringen og Canada som eksempler til etterfølgelse.
Nordic Mining produserte sitt første mineralkonsentrat fra Engebøfjellet i desember 2024, men innkjøringen av gruva og prosessanlegget har tatt lengre tid enn ventet.
Produksjonsopptrappingen pågår fortsatt, samtidig som selskapet arbeider med å sikre langsiktig finansiering.
Det mest avgjørende spørsmålet er imidlertid utslippstillatelsen. Nordic Mining har omtalt regjeringens kommende beslutning om videre deponering i Førdefjorden som en kritisk forutsetning for selskapets videre finansiering og utvikling. Miljødirektoratet har anbefalt en midlertidig tillatelse på tre år, og regjeringen ventes å ta stilling til saken i løpet av september.