Forfatter: Guest Author

Den norske bergverksdriften på 1900-tallet var i all hovedsak basert på uttak av svovelkis. Kisen ble brukt som råstoff i svovelproduksjon, men da råstoffet etter andre verdenskrig gradvis ble utkonkurrert av andre kilder, var det også begynnelsen på slutten for de mange norske metallgruvene.

Alt skulle være duket for at geologene inntok norske medier med bravur og fylte dem med innsiktsfulle meninger og artikler om alt fra olje, via klimaendringer til dannelsen av fjell. Men er det slik? Hvor mye preger egentlig norske geologer riksavisene? Svaret er nedslående: Vi er nesten usynlige.

En ny tektonisk modell endrer vår forståelse av hvordan Den svekonorvegiske fjellkjeden ble til for omtrent én milliard år siden. Det kan ha betydning for globale platerekonstruksjoner så vel som forståelsen av hvordan mineralforekomstene i Sør-Norge opptrer. Dessuten betyr det at det geologiske kartet må tegnes om igjen.

“Vi ser på Barentshavet som en pose Twist”, sier geologene i PGS Reservoir i Oslo. Det er mye som frister, men du må få oversikt og plukke ut de beste bitene. For hvem vil vel ha bananen?

Den tidligere oppfatningen om at triasavsetningene i Barentshavet representerer en tektonisk rolig periode, med avsetninger på en stabil plattform, gjelder ikke lenger. Vi tror nå at forkastningsaktivitet spilte en betydelig rolle i utviklingen av bassenget, noe som er positivt med hensyn på mulighetene for å finne olje og gass.

Den strekker seg gjennom hele landet. Den har blitt formet gjennom millioner av år. Men den mangler et navn. Det er på tide at det norske folk får være med og gi den norske fjellkjeden en identitet.