En ny tektonisk modell endrer vår forståelse av hvordan Den svekonorvegiske fjellkjeden ble til for omtrent én milliard år siden. Det kan ha betydning for globale platerekonstruksjoner så vel som forståelsen av hvordan mineralforekomstene i Sør-Norge opptrer. Dessuten betyr det at det geologiske kartet må tegnes om igjen.
Forfatter: Guest Author
“Vi ser på Barentshavet som en pose Twist”, sier geologene i PGS Reservoir i Oslo. Det er mye som frister, men du må få oversikt og plukke ut de beste bitene. For hvem vil vel ha bananen?
Kritt er en av de minst forståtte tidsperiodene i Arktis. Det er fortsatt mye vi trenger å lære om den regionale bassengkonfigurasjonen og den geologiske utviklingen.
Den tidligere oppfatningen om at triasavsetningene i Barentshavet representerer en tektonisk rolig periode, med avsetninger på en stabil plattform, gjelder ikke lenger. Vi tror nå at forkastningsaktivitet spilte en betydelig rolle i utviklingen av bassenget, noe som er positivt med hensyn på mulighetene for å finne olje og gass.
Den strekker seg gjennom hele landet. Den har blitt formet gjennom millioner av år. Men den mangler et navn. Det er på tide at det norske folk får være med og gi den norske fjellkjeden en identitet.