Geoviterne i PGS baserer sine studier på en seismisk database som dekker hele Barentshavet i et fullskala tolkningsprosjekt. PGS MegaProject består av omtrent 200,000 km 2D og 3,000 km2 3D, alt avstemt og sammenstilt i et enhetlig grid. Ved hjelp av disse dataene bygger de opp forståelse for bassengutvikling og sedimentasjonsmønstre som kan peke mot potensielle letemodeller og prospekter.
Gruppen har akkurat avsluttet tolkningen av sine rammeverkshorisonter for hele Barentshavet på en ny versjon av MegaProject.

© PGS
Bredbånd
I vårt arbeid med å utvikle gode geo-modeller er vi avhengige av å se både de store linjene og de små detaljene. Ideelt sett vil vi ha både god avbildning av dype strukturer og høy oppløsning av grunnere lag på samme seismiske linje, men det får vi naturlig nok ikke fra eldre data. Derfor har vi brukt vår eksisterende tolkning til å plassere nye regionale linjer med bredbåndsseismikk. Vi håper de vil gi oss et bedre grunnlag for å evaluere de store områdene som fortsatt er lite utforsket.
Det første programmet med bredbåndseismikk ble samlet inn med GeoStreamer og konvensjonell kilde i 2011. Det var et «super-regionalt» program gjennom flere nøkkelbrønner fra øst til vest.
Årets innsamling er med GeoStreamer og GeoSource for maksimal båndbredde. Linjene går gjennom blokker som er utlyst i 22. runde så vel som areal for kommende runder. Programmene er i seg selv ikke nok til å forstå Barentshavet fullt ut, men sammen med eksisterende data, og som forløpere for plassering av framtidige 3D-programmer, vil de tilføre stor verdi.

© PGS
Geologi og seismikk
Å koble seismisk respons til underliggende geologi er avgjørende for leting etter olje.
Området øst for Loppahøyden er et klassisk eksempel på et sted hvor geologi i form av en regionalt utbredt triassisk klinoformpakke er godt synlig på seismikken. Klinoformene representerer prograderende lag med lav helningsvinkel som hjelper oss med å gjenskape kystlinjens plassering i dette tidsrommet.
Det er også et potensial for reservoarer i sedimenter av tilsvarende alder på landsiden av den tidligere kysten, der fluviale kanalsystemer har matet ut sedimenter. Disse elvekanalene er relativt isolerte systemer i områder dominert av finkornet materiale og er vanskelige å identifisere på nåværende seismikk. Håpet er at bredbånds-data også skal hjelpe oss å kartlegge slike subtile systemer med høy grad av nøyaktighet.

© PGS

© PGS
Skrevet av Berit Osnes