Skred har alltid vore ein trussel mot folk i fjellandet Noreg. For første gong ligg det føre statistikk som går nesten 1000 år tilbake i tid.
Forfatter: Guest Author
Tidlig i perm brakte havstrømmer langs ekvator temperert vann til bassengene på høyere breddegrader. Dermed ble faunaene ganske like både på høye og lave breddegrader. Livet i havet var sannsynligvis rikere enn i dag med en større diversitet innen både virvel- og virvelløse dyr.
Dyphavene med osean skorpe utgjør mer enn halvparten av Jordens overflate. Likevel har vi svært liten kunnskap om mange av de geologiske prosessene som foregår i overgangen mellom vann, skorpe og mantel. Det er en fare for at vi på den måten overser prosesser som er viktige for å forstå menneskenes plass på planeten Jorden.
Store fjellskred har ført til noen av de verste naturkatastrofene vi kjenner til i Norge.
I Vågå i Oppland lå Skårsroa på Lalm oppe i lia på sørsida av dalen. Dette er gardene Øvre og Nedre Skår som lå et godt stykke oppe i åsen, på trygg avstand fra storelva gjennom Ottadalen. Disse gardene hadde således tidligere sluppet unna de store flommene i hovedvassdraget, også i 1760 da Otta og Lågen ga store skader ellers i Gudbrandsdalen.
Det er i år hundre år sidan den første fjellskredulukka i Loen i Nordfjord, og seinare har det vore fleire farlege skred frå Ramnefjellet. Fordi skredmassar har fylt opp vatnet under Ramnefjellet, kjem det neppe fleire store flodbølgjer sjølv om det skulle kome skred på same staden.
The fascinating Snowball Earth theory has been the subject of great controversy in the geoscientific community for some 15 years. Professor Paul Hoffman, a specialist in Proterozoic Earth history and an early proponent of the theory, gives his state of the art account.
Livet på Jorden var i begynnelsen av paleogen preget av masseutslettelsen i overgangen mellom kritt og tertiær (paleogen). I etterkant var det spesielt blomsterplantene og pattedyrene som gjennomgikk en dramatisk utvikling frem mot de formene vi ser i dag.
En ny eksplosjon i livets utvikling! Ordoviciske lag er karakterisert av rike forekomster av trilobitter, koraller, pigghuder, brachiopoder og blekkspruter. Totalt økte biodiversiteten fra ca. 200 marine familier i kambrium til rundt 500 i midtre ordovicium.
Livets mangfold eksploderte tidlig i kambrium, og de viktigste dyre- og plantegruppene utviklet seg videre i ordovicium inntil en dramatisk utdøing fant sted helt i slutten av ordovicium. Geologene antar at klimaendringer og omfattende istider var de utløsende faktorene.