Forfatter: Halfdan Carstens

Oljedirektoratets ressursregnskap for 2014 bekrefter nok en gang at det er «lenge til solnedgang».

Gassfunnet Pingvin har lært oss noe om hydrokarbonpotensialet i et nytt frontier-område i Barentshavet. Dertil er det en interessant «case» i bruk av hydrokarbonindikatorer.

Boringen av produksjonsbrønner har startet. Samtidig jobber geologer, geofysikere, reservoaringeniører og boreingeniører på spreng med å oppdatere den geologiske modellen, planlegge boreprogrammet og forberede produksjonsplanene.

Borekronen skal manøvreres forsiktig gjennom et ti meter tykt reservoar. Det krever moderne teknologi, dyktige boreingeniører og erfarne geovitere.

De sitter sammen. De deler kunnskap. Det betyr raske og gode beslutninger.

Boringen av det lovende prospektet Zumba i Norskehavet er drevet av geofysiske data og analyser. De viser sterke indikasjoner på at det er hydrokarboner til stede.

Optimal produksjon fra et oljefelt starter med erkjennelsen av at reservoaret er komplekst, og at en god reservoarmodell er helt avgjørende for å få mest mulig olje ut av feltet.

Det er mange gode grunner til å tro at kullgruvene på Svalbard synger på siste verset. Kanskje er det bare storpolitiske hensyn som kan redde restene.

Dagbruddet Stortjønna på Storforshei har blitt rehabilitert med midler fra Mineralklynge Nord. Prosjektet er svært viktig for næringens omdømme, og det viser at den tar sitt ansvar på alvor.

Enorme mengder med olje og gass har blitt dannet fra Draupne- og Heatherformasjonen i den nordlige delen av Vikinggrabenen. Den totale mengden olje og gass i gigantfunnene på Tampenhøyden og Hordaplattformen utgjør 5.5-6.0 milliarder Sm3 (bortimot 40 milliarder fat). Det er imidlertid bare 2-3 prosent av den totale mengden som kan ha blitt generert. Det er lite som tyder på at store mengder er lekket ut i dette området, så hvor er det blitt av resten av ressursene? Nye data kan kanskje bringe oss et steg videre i jakten på dynamiske petroleumsfeller.