Pingvinen som halter

«Alle» trodde at strukturen i Bjørnøybassenget inneholdt hydrokarboner. En samlet vurdering av responsen fra hydrokarbonindikatorene tydet på nettopp det. Det store spørsmålet var 1) type fluider, og 2) utstrekningen av et (eventuelt) funn.
Svaret kom i slutten av september. Pingvin-prospektet i blokk 7319/12 i Barentshavet, operert av Statoil, påtraff gass. «Funnet vurderes per i dag til ikke å være kommersielt drivverdig,» skriver selskapet i en pressemelding. Statoil la til at kravet til et kommersielt funn er betydelige mengder med olje.
Pingvin var med andre ord nok en skuffelse for oljeindustrien.
Samtidig sies det at «funnet bekrefter en ny letemodell i et uutforsket område av Barentshavet nordvest for Johan Castberg». Bildet er altså ikke helsvart, til tross for at det kun ble påvist et sted mellom 30 og 120 millioner fat oljeekvivalenter i form av gass. Dette er likevel langt fra det uttalte målet om å påvise 200-300 millioner fat olje.

Trodde ikke på kommersielt funn

I forkant av boringen gikk Jonny Hesthammer, professor ved Universitetet i Bergen og adm. direktør i Atlantic Petroleum Norge, høyt opp på banen og proklamerte at Pingvin-brønnen ikke kom til å påvise vesentlige mengder hydrokarboner (geo365.no; 20.08.2014: «Tror på tørr brønn»,).
«Det er dessverre mye som tyder på at Pingvin kommer i rekken av tørre brønner som er plassert like utenfor en klar EM-anomali,» sa Hesthammer til nettavisen geo365.no.
Hesthammer har tidligere predikert resultatet av letebrønner i Barentshavet med stort hell. Dette går frem av artikkelen i GEO 02/2014; «Overbevisende data letter oljeletingen». I ettertid konstaterte Hesthammer at «spådommen» i forkant av Byrkje-brønnen langt vest i Barentshavet, som han første gang fremsa som foreleser på et halvdagsseminar i serien Hydrocarbon Habitats, var korrekt (geo365.no; 23.03.2014: «Professor tror ikke på funn av betydning»).
På sensommeren i år kunne Hesthammer også slå fast at EM-data med fordel kunne vært benyttet for å unngå en tørr brønn og to tekniske funn i Barentshavet (GEO 05/2014; «De 3 skuffelsene»).
Det lille Hanssen-funnet, som OMV-gjorde tidlig på sommeren, hadde professoren forutsatt (geo365.no; 03.07.2014: «Forventet funn på Hanssen»;).
Det var derfor stor interesse knyttet til Hesthammers «spådom» i forkant av Pingvin-brønnen.
«Hadde brønnen blitt boret tre km lengre nord, så er jeg sikker på at det ville blitt funn. Da hadde brønnen blitt boret midt i en flott og tydelig EM-anomali. Der Pingvin-brønnen nå bores, er jeg 97,1% sikker på at brønnen blir tørr, eller finner kun mindre, ikke kommersielle mengder med hydrokarboner,» sa Hesthammer til geo365.no før boringen var kommet skikkelig i gang.
Hesthammer hadde altså klokketro på at EM-anomalien over prospektet skyldtes hydrokarboner, men han viste til at brønnen var plassert utenfor anomalien, og at den derfor med stor sannsynlighet ville være tørr – eller kun påvise mindre mengder hydrokarboner.
«Hvis lisenspartnerne oppfatter EM-anomalien til å representere gass, og det blir for små volumer ut av det, så kan jeg forså vidt forstå at de prøver å teste oppsidepotensialet i et scenario med en oljekolonne under gassen. Noen annen enkel forklaring på brønnplasseringen har jeg ikke. Problemet er bare at det sjelden fungerer. For å få dette til, så må gassen ha svært høy resistivitet, mens oljen har svært lav resistivitet,» sa Hesthammer noen uker før brønnen kom inn i reservoaret.

Skeptisk partner

Partneren North Energy var også skeptisk til brønnplasseringen (geo365.no; 05.09.2014: «Borer på feil sted»). Exploration manager Kristen Berli forklarte i en investorpresentasjon at selskapet var i mindretall da lisensen vedtok brønnplasseringen. De tekniske ekspertene i selskapet hadde foretrukket å bore høyere opp på strukturen der det altså er en godt definert EM-anomali.
«Vi i North Energy tror det er 46 prosent sjanse for å finne hydrokarboner i Pingvin-prospektet. Men, du må bore på rett sted, så vi tror ikke det er 46 prosent sjanse for å finne hydrokarboner med denne brønnplasseringen. I stedet tror vi på 20 prosent,» uttalte Berli.
«Hadde vi kunnet velge, ville vi boret 1-2 km lengre opp på strukturen,» la han til.
North Energy hadde gjort en svært grundig jobb i evalueringen av prospektet. Det ble benyttet minst tre metoder av typen «hydrokarbonindikatorer». Alle tre antydet at brønnen lå i utkanten av en akkumulasjon av enten olje eller gass. Berlis uttalelse om at «Statoil ser både gass/olje- og olje/vann-kontakt i Johan Castberg-funnet, og de mener de ser det samme på Pingvin-strukturen,» tydet også på at det var funnet én eller to flatflekker på seismikken.
Fra Oljedirektoratets pressemelding vet vi nå at det ble påvist gass over vann, altså var det neppe noen dobbel flatflekk, men North Energy velger å være optimistisk og mener fortsatt at det er et åpent spørsmål om gassen også inneholder kondensat. Svaret på det spørsmålet er ifølge North Energy «helt avgjørende for om det kommer en ny brønn i lisensen».

Positivt med by letemodell

I ettertid kan vi slå fast følgende: 1) Pingvin-funnet er etter all sannsynlighet ikke kommersielt, slik Statoil eksplisitt sier, 2) det er nå dokumentert at Bjørnøybassenget har et aktivt petroleumssystem, og 3) den aller første brønnen i et stort «frontier-område» av norsk sokkel – med 12-13 lisensierte blokker og enda flere åpne blokker – har demonstrert en ny letemodell.
– Det mest spennende er at Statoil har testet en ny letemodell i tidlig paleocen eller sen kritt sandsteiner (Torsk– eller Kveiteformasjonen), sier professor Snorre Olaussen ved UNIS i et innlegg på geo365.no (05.10.14).
– Dette vil jeg tro er godt nytt for vestmarginen, og Statoil skal ha kreditt for godt geologisk og geofysisk arbeid. Med dette funnet er det nå også påvist hydrokarboner i et mangfold av epoker i Barentshavet. Det bør love godt for fremtiden, mener han.
Derfor, til tross for skuffelsen, kan vi forvente at oljeselskapene vil vise interesse for Bjørnøybassenget i fremtidige lisensrunder, selv om det i nominasjonen til 23. runde kun ble nominert en håndfull blokker.

EM under lupen

Brønnen gir i tillegg grobunn for en diskusjon rundt bruk av hydrokarbonindikatorer generelt og EM spesielt.
North Energy har i sin investorpresentasjon vist oss at det var mulig å «se» hydrokarbonene i forkant. Heri ligger årsaken til at svært mange hadde klokketro på at prospektet inneholdt enten gass eller olje. North Energy har også mer enn antydet at seismikken inneholder flatflekker.
Nå vet vi at det ble funnet gass. Men ettersom Statoil så klart sier at det er nødvendig å finne olje for at et funn skal være kommersielt i dette området, kan vi også slutte at hydrokarbonindikatorene i dette tilfellet ikke klarer å si noe om type fluider. Hadde Statoil hatt sterk tro på gass, ville prospektet neppe blitt boret, i alle fall ikke ennå.
For EM-metoden kan 7319/12-1 i første omgang oppfattes å ha vært et lite tilbakeslag. Brønnen ble boret utenfor en sterk anomali, men det ble altså likevel boret 15 meter med gass.
– Jeg er overrasket over at det ble rapportert en såpass stor gasskolonne i brønnen uten en veldefinert EM-respons, og det er grunnen til at jeg inntil videre er villig til å ta en jafs av hatten min (geo365.no; 26.09.2014; «Jeg tar et jafs av hatten min»), sier Hesthammer til GEO.
– Funnet av gass i brønnen bekrefter mer eller mindre at den observerte EM-anomalien er forårsaket av hydrokarboner og ikke noe annet resistivt, samt at funnet strekker seg helt dit brønnen er plassert, presiserer han.
Ifølge Hesthammer er det likevel altfor tidlig å si at EM ikke fortalte «sannheten» denne gangen.
– Jeg tror det finnes en helt naturlig forklaring på manglende EM-respons, men vi trenger brønninformasjon for å finne svaret. Vi må blant annet kjenne snittresistiviteten i gass-sonen. Hvis den er lav på grunn av et heterogent reservoar eller lav gassmetning, så stemmer det med manglende anomali, og metoden har for så vidt gitt «rett» prognose.
– Skulle svaret derimot være relatert til høy anisotropi, som vi vet forekommer i deler av Barentshavet, så er situasjonen også grei, om enn mer kompleks. Da må snittresistiviteten i hydrokarbonsonen være høyere for å skille seg fra den høye bakgrunnsresistiviteten.
Men hvis brønnen har boret gjennom en 15 m tykk gasskolonne med høy resistivitet, uten vesentlig anisotropi, så sliter Hesthammer med en logisk forklaring, og utdypende studier vil være nødvendig. Det vil imidlertid overraske ham meget om så var tilfelle.
– Dersom vi ser på den normaliserte anomale responsen (NAR,) som jeg har benyttet i en rekke analyser av brønner på norsk sokkel, så observerer vi kun rundt 10 prosent respons der brønnen er boret, mens maksimum respons for anomalien lengre oppe på strukturen er på hele 30-40 prosent, noe som stemmer bra med funnet som er gjort.
Hesthammer ser et lite paradoks oppi det hele.
– Siden Pingvin-prospektet ser ut til å være ikke-kommersielt, så passer datapunktet på 10 prosent NAR ved brønnlokasjon fint inn med alle de andre dataene jeg har, hvor NAR mindre enn 15 prosent indikerer tørr brønn eller ikke-kommersielle funn. Responsen er faktisk ikke helt ulik den knyttet til Atlantis-brønnen hvor mindre mengder gass ble påvist.
– Jeg synes likevel det er naturlig å poengtere at selve Pingvin-strukturen er assosiert med en klar og kraftig EM anomali som nå viser seg å være assosiert med 30-120 millioner fat oljeekvivalenter, altså vesentlige mengder hydrokarboner, det meste lokalisert oppflanks for brønnen. Det nyanserer kanskje bildet noe, utaler Hesthammer.
Det er derfor neppe riktig, slik noen helt sikkert gjør, å påstå at Hesthammer tok grundig feil og burde spise hele hatten, usaltet. For selv om detaljene ikke var helt korrekte, så kunne EM-dataene vært benyttet i evalueringen av prospektet med en konklusjon om at volumene høyst sannsynlig ville være for små.

Fortsatt rom for overraskelser

Vi kjenner bare bruddstykker i historien om Pingvin. Men det er god grunn til å tro at den blir en viktig referanse for forståelsen i bruk av hydrokarbonindikatorer. Den forteller også betydningen av å bruke «hele verktøykassen» i evalueringen av prospekter. I tillegg viser den med all tydelighet at det i alle fall i dette tilfellet ikke var mulig å forutse hydrokarbonfase.
Pingvin åpner også opp et nytt område av Barentshavet hvor det inntil nå ikke har vært boret noen brønner, og det er selvsagt positivt at det både har blitt påvist et aktivt petroleumssystem og en ny letemodell.
Barentshavet skjuler fortsatt en mengde overraskelser. «Stay tuned».