Forfatter: Halfdan Carstens

Norsk Teknisk Museum er etter 100 år et museum over seg selv. Den nye oljeutstillingen klarer verken å vise frem utviklingen i teknologi, dagens standard eller fremtidens løsninger.

Ingen av Statoils tre boringer i Barentshavet i sommer er assosiert med EM-anomalier av vesentlig størrelse. Derfor er det heller ikke overraskende at de ikke påviste kommersielle mengder med hydrokarboner.

«Mineralminister» Trond Giske er optimistisk på bergindustriens vegne. Nå har han gjennom den nylig fremlagte strategien lagt til rette for at mineralutvinning skal innta den plassen i samfunnet som oppgaven fortjener.

Alt tyder på at Statoil vil gjøre et funn i prospektet Mercury. Boringen begynte den 28.juli, og målet vil ventelig bli nådd allerede tidlig i august.

Med oppvekst på en morenerygg fra slutten av istiden, i ’kryssilden’ mellom to snøskred inne i Olden i Nordfjord, og under Jostedalsbreens iskalde armer, var veien kort til geofagene. Nå er det media som har kort vei til denne mannen. Gjennom mange år har han opparbeidet seg en posisjon hvor de geofaglige kunnskapene er verdsatt og sterkt etterspurt av samfunnet.

Hele Europas fremtidige utslipp av CO2 fra kull-, olje- og gasskraftverk kan lagres i saltvannsreservoarer på norsk sokkel. Samtidig tror forskerne at dette er en sikker metode. Det er ingen risiko for lekkasjer til atmosfæren i de nærmeste tusener av år.

CO2 kan brukes som råstoff i landbasert industri, gå inn i nye produkter og gi verdiskaping. På den måten kan vi utnytte de store mineralressursene i landet vårt, samtidig som vi gjør noe med CO2-problemet.

I USA og Canada har oljeselskapene allerede i mange år brukt CO2 for å øke utvinningsgraden. Her hjemme ser det likevel ut til å være langt frem. Men det skyldes ikke mangel på vilje.