Forfatter: Halfdan Carstens

Den er millioner av år gammel. Likevel mangler den et navn. Derfor legger Norsk Geologisk Forening opp til en navnekonkurranse der alle fjellinteresserte inviteres til å delta.

Dette er grunnstammen i fjellkjeden. Tre lag. De eldste ligger under og over. Det yngste ligger i
midten. Underlig. Forklaringen er store flak med urtidsbergarter som ble skjøvet inn over landet
under den kaledonske fjellkjededannelsen. Under Hardangerjøkulen ligger et mektig vitnesbyrd.

Nå teller hver stemme. Fra og med 30. august til og med den 12. september kan alle med interesse for den navnløse norsk-svenske fjellkjeden være med og bestemme hva den skal hete. Avstemningen foregår på UT.no.

I fjellområdet sør for Kirkenes syder det nok en gang av aktivitet. Planen er denne gang å holde gruvedriften gående i minst 20 år, med uttak av en fattig, men likevel kvalitetsmessig god malm.

Med to sterke kompetansesentre ønsker Spring Energy å markere seg som litt annerledes enn de mange konkurrentene, og på den måten ha et konkurransefortrinn.

Denne boken burde gi mange studiepoeng for de som har energi nok til å komme seg gjennom de 400 sidene. Dermed ikke sagt at den er veldig krevende.

Etter et fravær på fem år er det nå bestemt at betegnelsen kvartær likevel skal benyttes i den geologiske tidsskalaen. Men grensen mellom tertiær og kvartær har blitt eldre siden sist. Den går nå ved 2,6 millioner år.

Det aller første oljefunnet på norsk sokkel ble gjort allerede i 1967. Sigmund Hanslien kan geologien på fingrene. Her forteller han historien om hvorfor det tok så lang tid fra den første brønnen ble boret til produksjonen kom i gang – 32 år senere – i 1999. Den inneholder to banebrytende oppdagelser.

Vårt naboland Sverige fortsetter arbeidet med å tilgjengeliggjøre geologiske perler for folk flest.

I Canada ligger verdens største oljeforekomst. StatoilHydro har sikret seg en «liten» skjerv, og neste år starter produksjonen av oljen som ikke flyter av seg selv. En «vannfabrikk» står i sentrum.