Dette er bakgrunnen: 1) Det har blitt gjort få kommersielle funn på norsk sokkel de siste tre-fire årene. Reservetilveksten er lav. Mange lovende prospekter har endt opp som tørre. 2) Skattesystemet er utformet slik at det er Staten som tar den største risikoen når oljeselskapene borer sine undersøkelsesbrønner («wildcats»).
Jeg undrer meg derfor på om vi borer for mange wildcats, ikke for få, slik myndighetene og aktørene på norsk sokkel hevder er nødvendig for å øke gradienten på reservevekstkurven («creaminig curve»).
På konferansen Recent Discoveries 2018 i Oslo i mai så vi eksempler på hvordan tid- og kostnadskrevende datainnsamling og -prosessering har ført til både nye funn og bedre avgrensning av eksisterende funn. Jeg velger å trekke fram BP UKs suksess presentert i foredraget Trash and Treasures. Gjennom grundig arbeid har selskapet gjort flere nye funn der andre tidligere har boret tørt. «Missed opportunities», kalte han det. Suksessen leder BP til å tro at britisk sokkel fremdeles har et «significant potential».
Påstanden min er at norske oljeselskaper har boret (for?) mange prospekter med basis i et mangelfullt datagrunnlag. Det gjelder både geologiske og geofysiske data. Samt den nødvendige integreringen og diverse studier.
Norge setter sikkerhet og miljø høyt. Derfor stiller myndighetene strenge krav før det blir gitt tillatelse til å bore. Men myndighetene er svært beskjedne i å stille krav til selskapene om at de har gjort et godt nok geologisk arbeid i forkant av beslutningen om å teste et prospekt, og det til tross for at det altså er Staten som betaler det meste av gildet. Dette siste er grunnen til at mange av oljeselskapene har liten risikovegring, slik Øystein Noreng konstaterer i sin nye bok Oljeboblen.
Letedirektør Torgeir Stordal i Oljedirektoratet påpekte i sitt foredrag på Recent Discoveries 2018 betydningen av gode og moderne data for godt geologisk arbeid, mens Lundin Norway lenge har vært en forbilledlig eksponent for grundig innsamling av borehullsdata, enten brønnen er en suksess eller ikke. Per Bakøy i Pandion Energy eksemplifiserte elegant verdien av grundig datainnsamling i sitt foredrag på Recent Discoveries-konferansen.
Utfordringen går til Olje- og energidepartementet. Det bør vurdere om myndighetene skal stille strengere krav til oljeselskapene om mer grundig de-risking før det tillater å bore et nytt prospekt. Oljedirektoratet er kvalifisert til å være revisor. Det er på tide å tenke nytt. «Den som har begge beina på jorda, står stille».
KOMMENTER DENNE SAKEN