Innenfor en tredjedel av utvinningslisensområdet til leseselskapet REE Minerals finnes det 95 millioner tonn malm med en gjennomsnittlig gehalt på 1,3 prosent sjeldne jordartsmetaller (REE) i oksider (total rare earth oxides, TREO). Ressursen er dermed 1,22 millioner tonn TREO.
Dette er det første ressursestimatet vi har på (deler av) Fensfeltet, og selskapet bekrefter at forekomsten er Europas største av lette sjeldne jordartsmetaller. De tar sikte på å kunne starte utbygging i løpet av de neste fem årene.
– Dette er et fantastisk gjennombrudd. Det har lenge vært kjent at Fensfeltet inneholder store mengder sjeldne jordarter, men denne rapporten tallfester ressursene på en måte vi til nå ikke har sett. SRK Consulting er representert i 30 land over hele verden og er internasjonalt anerkjent for sine uavhengige analyser av gruveprosjekter, uttaler Thor Bendik Weider, styreleder i REE Minerals AS.
Europas største?
Det må imidlertid nevnes at det svenske statlige gruveselskapet LKAB i januar i år rapporterte at de hadde påvist en stor forekomst av sjeldne jordartsmetaller like nord for jernmalmgruven i Kiruna. Forekomsten, oppkalt etter den svenske geologen Per Geijer, holdt i henhold til pressemeldingen over én million tonn TREO. I sommer hadde forekomsten vokst til 1,32 millioner tonn TREO.
At 1,32 (Per Geijer) er et større tall enn 1,22 (Fensfeltet), er et uomtvistelig faktum, og svenskene kan definitivt argumentere for at de har en større ressurs enn hva vi har i Telemark. Det er imidlertid mer enn kun de totale ressursene som vektlegges.
Weider forteller til geo365.no at SRK Consulting mener at REE Minerals’ forekomst er den største. Dette kan begrunnes med at Fensfeltet har langt høyere gehalter enn hva LKAB kan vise til (1,3 vs 0,18 prosent).
Et annet argument er at eventuell fremtidig gruvedrift på Fensfeltet vil være basert på sjeldne jordartsmetaller, mens Per Geijer kun vil produsere REE som et biprodukt – der opptrer de sjeldne jordartsmetallene sammen med primærproduktene jernmalm og apatitt.
Det er videre utvilsomt at Fensfeltet kan holde langt større REE-ressurser enn hva som så langt har blitt rapportert. Regiongeolog Sven Dahlgren publiserte i 2019 en rapport som anslår at Fensfeltet konservativt kan holde 30 – 50 millioner tonn TREO-malm med en gjennomsnittlig gehalt på 1 – 2 prosent. Dahlgrens rapport er imidlertid ikke i tråd med anerkjente bransjestandarder for definerte ressurser, men kan forstås som et «exploration target».
Et steg på veien mot mulighetsstudie
Det er med bakgrunn i to vellykkede borekampanjer i 2022 og flere års undersøkelser rundt forekomsten at REE Minerals nå har nådd den viktige milepælen. Borehullsdatabasen som støtter ressursoppdateringen omfatter 38 borehull med totalt 10 447 meter boring.
Ressursene er i tråd med den kanadiske, anerkjente bransjestandarden NI 43-101, og ressursene er klassifisert som inferred (antatte). Dette er en av de eneste definerte REE-ressursene i EU/EØS, påpeker selskapet.
Den første rapporterte ressursen er et første viktig skritt på veien mot en mulighetsstudie som kan demonstrere at forekomsten er økonomisk drivverdig med anerkjente utvinningsteknologier. Neste steg er å jobbe prosjektet mot såkalte indicated resources and reserves og ytterligere prosesstekniske studier for å oppkonsentrere REE-malmen til produkt.
Selskapet har lang fartstid ved Fensfeltet. De fant sjeldne jordartsmetaller i 2011 og har siden gjennomført flere boreprogrammer og oppfølgingstester.
![](https://geo365.no/wp-content/uploads/2023/06/Kart-DMF.jpg)
Ingen produksjon i Europa
Sjeldne jordartsmetaller er en gruppe metaller med en lang rekke bruksområder og svært varierende utbredelse (noen av dem er ikke så sjeldne som navnet skulle tilsi).
De sjeldne jordartsmetallene er viktige i geopolitisk sammenheng, og vårt moderne liv er avhengig av dem. Flere av dem anvendes også i materialer og konstruksjoner som er relevant for det grønne skiftet.
Per i dag har ikke Europa egen produksjon av sjeldne jordartsmetaller, og REE står på listen over det EU-kommisjonen regner som kritiske metaller.
Både EU og Norge har stor grunn til å heie frem nye gruveprosjekter, og Fensfeltet kan bli en viktig bidragsyter for å dekke etterspørselen etter metaller som kreves i det grønne skiftet og til vårt høyteknologiske samfunn generelt.
Norske REEtec planlegger et anlegg for REE-separasjon på Herøya i Porsgrunn som kan stå klart allerede i 2024.
NGU rapporterte i 2022 om en in-situ (brutto) verdi på hele 1 103 mrd. kroner (og potensielt 11 880 mrd. kroner!) for Fensfeltet basert på nåværende anslåtte REE-ressurser, thorium ikke inkludert.
Det er for tiden to norske selskaper som driver leting på Fensfeltet: Rare Earths Norway og Ree Minerals. Ett tredje selskap, REE Exploration, fokuserer på leting utenfor feltet. De to førstnevnte har begge utvinningstillatelse.
Ressursrapporten ble utarbeidet av SRK Consulting i samarbeid med det danske gruvekonsulentselskapet 21st NORTH. SRK påpeker at ressursen fortsatt er åpen innenfor lisensområdet, spesielt dypere og mot sør. Det vil si at ytterligere boringer kan resultere i en større ressurs for REE Minerals.
Bransjestandarden NI 43-101 er intet mindre enn et oppsett for hva som må med i en offentlig tilgjengelig rapport som redegjør for prospekteringsresultater eller ressurs- og reserveestimater.
Les mer om bransjestandarder for rapportering av ressurser her: Rapportering etter vedtatte normer
2 kommentarer
Høres spennende ut.
Men når har in-situ verdier blitt et kult ord plutselig? Blitt en del av vokabularet til geologer? Er det en måte og forføre politikere, spesielt lokalpolitikere? Hvilken ordfører vil ikke hoppe i stolen når det blir sagt: in situ (brutto2) verdier på hele 1 103 mrd. kroner (og potensielt 11 880 mrd. kroner!).
Samme opplysninger fikk vi for fire fem år siden om havbunnsmineraler, uten en fotnote om mulige miljøkonsekvenser og økonomi. Jeg mener dette ikke er en korrekt måte å formidle mulige ressurser – som på sikt kan utvikles til reserver. Mener til og med at det er en formidling til politikere, beslutningstagere, media og folk flest, noe som kan føre til en udemokratisk dialog. Hvis de er så gode estimater, må det være mulig å vise til et estimat hva det koster i investeringer og operasjoner/drift (Capex-Opex) samt miljøkonsekvenser. Noe som var fullstendig fraværende under presentasjon av potensialet havnbunsmineraler for noen år tilbake. Lærer vi aldri noe om korrekt kommunikasjon i energi og naturressurs saker? F.eks. nå Fosen,
Når det er sagt tror jeg nok Fensfeltet er et godt scenario, som presentert i artikkelen, men det er det uten å slenge på tall.
Snorre Olaussen
Hei , forekomsten er Nå dok av SRK
Og det er ikke hvem som helst . Det har vært flere bore runder for og få frem / dok verdier på forekomsten på http://www.fensfeltet.no
Mvh
Grunder gunnvald solli www.reexploration.no