Dyphavssatsing krever kunnskapFra venstre: Fredrik Søreide, Steinar Ellefmo, Martin Ludvigsen, Kurt Aasly og Eva Ramirez-Llodra. Bildet er tatt før et tokt til Mohnryggen i Norskehavet i 2017. Foto: NTNU MarMine / Lars Ivar Tumyr

Dyphavssatsing krever kunnskap

Mer arbeid må gjøres rundt teknologiske, geologiske, samfunnsmessige, etiske og miljømessige aspekter før vi er klare for fremtidig utvinning av mineraler i dyphavet, skriver NTNU-forskere i en kronikk.

I revidert nasjonalbudsjett øker regjeringen bevilgningen til kartlegging av havbunnsmineraler og kunnskapsoppbygging fra 69 til 139 millioner kroner.

Denne meldingen kommer i kjølvannet av en rapport, utført av Norges forskningsråd på vegne av Olje- og energidepartementet, som har påpekt at det finnes kunnskaps- og teknologigap i store deler av verdikjeden. Rapporten anbefalte en ny forskningssatsing på havbunnsmineraler.

I en kronikk publisert på adressa.no (Midtnorsk debatt), tegner NTNU-forskerne Steinar Løve Ellefmo, Kurt Aasly og Fredrik Søreide opp status per i dag knyttet til kunnskap, teknologi og ressursforståelse av mineralressursene og fremtidig utvinning.

Kronikkforfatterne påpeker at selv om vi har påvist flere store mineralressurser langs den midtatlantiske ryggen, har vi fortsatt for lite konkret og sikker kunnskap om hvor mange forekomster som finnes i Norges økonomiske sone og hvilke av forekomstene som har tilstrekkelig høy gehalt som kan sikre fremtidig utvinning.

På grunn av mange ubesvarte spørsmål har NTNU i flere år forsket tverrfaglig på en mulig fremtidig mineralutvinning fra havbunnen. Vi har sett på teknologiske, geologiske, samfunnsmessige, etiske og miljømessige aspekter. Dette arbeidet fortsetter, skriver de.

De påpeker videre at selv om regjeringen nå har startet en åpningsprosess, betyr ikke det at mineralutvinning vil være rett rundt hjørnet. Først må det gjennomføres en bred konsekvensutredning og en ressursvurdering for å kvantifisere ressurspotensialet og beskrive forekomstenes sannsynlige egenskaper.

NTNU-forskerne har tilegnet seg mye kunnskap om liknende mineralforekomster på land (som i flere tilfeller ble dannet i havet). De skriver at mineraliseringene til havs og på land gjerne består av de samme mineralene, men at det også finnes ulikheter som må forstås bedre, deriblant kornstørrelser.

En ROV (Remotely Operated Vehicle) på ca. 2 300 meters dyp. I bakgrunnen sees en hydrotermal skorstein ved Lokeslottet. Kart: NTNU MarMine

Selve utvinningen vil teknologisk sett være mer krevende enn tilsvarende utvinning på land. NTNU har forsket på hvordan man kan drive bergverksoperasjoner på flere hundre til flere tusen meters havdyp. Dette setter store krav til utstyr og gjennomføring av de marine operasjonene, skriver kronikkforfatterne.

For å drive forskning og innovasjon fremover, har industri og akademia i Norge etablert Norsk forum for marine mineraler. Forumet skal styrke samarbeidet mellom industri, forskningsinstitusjoner og myndigheter, samt fremme bærekraftige utvinningskonsepter.

LES OGSÅ: Kvantifisering av det ukjente

Institutt for geovitenskap og petroleum ved NTNU har utyst en stilling som professor/førsteamanuensis II innen gruvedrift i dyphavet. Se denne og flere andre forskerstillinger her

X