Ekspertisen glimrer med sitt fravær Foto: Halfdan Carstens

Ekspertisen glimrer med sitt fravær

En avgått, 80 år gammel professor står fram som et forbilde for yngre kollegaer som har meldt seg ut av samfunnsdebatten.

Bildetekst: Vi skal ta vare på naturen. Men vi er dessverre også nødt til å nyttiggjøre oss den for å opprettholde den levestandarden de fleste av oss etterstreber. Det betyr inngrep som kan være ubehagelige. Bildet viser bygda Redal i Førdefjorden.

Miljødebatten har ridd Norge som en mare de senere årene. Den er fullstendig dominert av aktivister som «skal redde verden», samt et mangfold av organisasjoner med et – i utgangspunktet – samfunnstjenlig formål.

Media benyttes flittig til innlegg uten faglig dekning, og media benytter de samme personene som kilde for leservennlige skandaleoppslag. Mikrofonstativ kalles det.

Journalist Ole Mathismoen i Aftenposten er et kroneksempel på dårlig bakgrunnssjekk. Vi har tidligere tatt ham i ren forfalskning, men uten at verken han eller arbeidsgiveren vil innrømme elendig journalistisk arbeid. Han går bare så langt som å si at det «var en tabbe» (geo365.no: «Legger seg paddeflat»). Trist.

I angjeldende sak ble Mathismoen oppfordret av Ivar S. Fossum, adm.dir. i Nordic Mining, til å innta «en kunnskapsbasert tilnærming til sjødeponering fremfor å drive fryktbasert miljøpropaganda» (geo365.no: «Skuffende miljøpropaganda»).

Vi kan være skuffet over aktører som ikke har evne og/eller vilje til å sette seg inn i saker de brenner og/eller demonstrerer for. Men, og det skal de ha, de er i alle fall engasjerte.

Det er mer enn vi kan si om landets eksperter som er kompetente til å kommentere og eventuelt korrigere alle usaklighetene som har sterk påvirkningskraft i opinionen.

530x377 bjørlykke

Knut Bjørlykke. Foto: Ronny Setså

Heldigvis har vi et hederlig unntak. Knut Bjørlykke, professor emeritus ved Universitetet i Oslo og passert 80 år, er sterkt engasjert og skriver jevnlig innlegg i media. Sist i Dag og Tid (8. mai, med Elen Roaldset som medforfatter), der han går i rette med avisen og journalisten som «ser ut til å mangle kunnskap om det de skal rapportere om». Bakgrunnen er (nok) en reportasje om hvor ødeleggende et fjorddeponi i Repparfjorden vil være. Bjørlykke konkluderer med at «for å forstå miljøproblematikk kreves kunnskap om hvordan naturen fungerer, om hvordan den kan ødelegges og hva som er naturlige prosesser».

Men er det bare Knut Bjørlykke som kan noe om problemstillinger relatert til miljø- og naturvern generelt og deponi spesielt? Hvorfor er det bare en enslig, avgått professor som opptrer i media? Hvor er alle de andre ekspertene som hever lønn fra Staten og burde kjenne et samfunnsansvar?

Hvor er NGU? Hvor er NGI? Hvor er SINTEF? Hvor er Miljødirektoratet? Hvor er alle de andre professorene?

Jeg svarer like godt selv. Jo, fagfolkene sitter på sine kontorer og er mer opptatt av «kaffeslabberas» og publisere meritterende artikler i internasjonale tidsskrifter enn å opplyse det norske folk.

Alle med god, vitenskapelig forankring burda bidra i den brede, offentlige naturverndebatten når de har rett kompetanse til å forklare faktiske forhold. Allmennheten fortjener dette i saker som angår samfunnet. Knut Bjørlykke er et forbilde.

HALFDAN CARSTENS

ngu.no: «NGU skal aktivt bidra til at geofaglig kunnskap utnyttes til en effektiv og bærekraftig forvaltning av landets naturressurser og miljø.»

 

X