Close Menu
    Facebook LinkedIn
    Geo365
    Facebook LinkedIn
    BESTILL Login
    • Hjem
    • Anlegg og infrastruktur
    • Aktuelt
    • Bergindustri
    • Dyphavsmineraler
    • Miljø
    • Olje og gass
    • Geofunn
    Geo365
    Du er her:Home » Giganten med dødelige arr
    Bergindustri

    Giganten med dødelige arr

    Av Halfdan Carstensjanuar 22, 2021
    Del denne artikkelen Facebook Twitter LinkedIn Email
    Den norske bergverkshistorien er ikke bare ærerik. Det lærer vi mer om i boka «Bergets beseirere» som NFF står bak.

    Sulitjelmafjellene. Foto: Frankemann/Wikimedia Commons

    Facebook Twitter LinkedIn Email

    Historien er til dels nitrist. Gjennom drøyt hundre års drift i Sulitjelma (1887-1991) omkom mer enn hundre arbeidere under arbeid inne i fjellet, men tallet er langt høyere om vi regner med de som døde av indirekte skader. Stort bedre var det ikke utenfor. Bo- og leveforholdene var i lange tider umenneskelige, og på kirkegården er de fleste som er gravlagt barn.

    Dette forteller journalist Hilde Mangset Lorentsen i boka Bergets beseirere (Norsk Forening for Fjellsprengningsteknikk, 2020). Den består av et stort knippe historier som har blitt presentert på «Det historiske kvarter» på Fjellsprengningskonferansen.

    Lorentsen har i bokas førte kapittel fått lov å fortelle om de helt spesielle samfunnsforholdene som rådet i det isolerte gruvesamfunnet i de øde nordlandsfjellene inn mot Sverige. For alle oss som ikke har jobbet i gruveindustrien, og som attpåtil har vokst opp i et samfunn med fagforeninger og ordnede arbeidsforhold, er det nyttig å bli minnet om hvor ille det var for bare noen få generasjoner siden.

    Historien starter i det små i 1858 (for øvrig samme år som Norges geologiske undersøkelse ble etablert) med at en same fant en glinsende stein han trodde inneholdt gull. Det gjorde den ikke, men den sporet til videre undersøkelser, og i 1886 kom den velstående svenske konsul, forretningsmann og politiker Nils Persson over en steinprøve som han fant interessant. På rekordtid sikret han seg rettigheter og satte i gang prøvedrift.

    I 1891 kom den ordinære driften i gang, og det ble også begynnelsen på et samfunn med blant annet arbeiderboliger, funksjonærboliger, skole, telegraf, sykehus, posthus, bakeri og butikk. Fattige bønder og fiskere kom i hopetall for å søke jobb, og allerede på 1900-tallet var gruveselskapet blitt landets største bergverk og landets nest-største industribedrift.

    Det som gjorde sulitjelmasamfunnet spesielt, var at verket eide – ikke bare gruvene – men hele stedet. Verket eide maten og husene, det eide butikken og bestemte prisene, det bestemte hvem som skulle få bo i Sulitjelma, og de som ble syke ble sendt bort. Døde mannen i gruva, måtte enken og barna flytte. Gamle og uføre ble sendt vekk.

    Fra den første streiken i Sulitjelma, juli 1911.  

    Arbeiderne måtte i begynnelsen også by på jobbene. De konkurrerte med hverandre, og den som bø lavest pris fikk jobb den dagen.

    Lorentsen forteller også levende om tragiske hendelser og – med dagens øyne – en dårlig ledelse som har mange overgrep på samvittigheten.

    Samfunnet var selvsagt klassedelt. Funksjonærer, ingeniører og ledelsen hadde «vakre hus», mens arbeiderne må klare seg med trange boliger «med kakerlakker og bitende vegglus». Trangboddhet er en annen side av saken, og når en familie med 13 barn (og to løskarer) må dele 31 kvadratmeter er det et godt eksempel på kummerlige forhold. Da er det ikke til å undres over at barn døde som fluer. På kirkegården som åpnet i 1894, og var i drift i 27 år, ble det gravlagt 277 barn under ti år. I tillegg havnet 61 dødfødte barn i jorda.

    Lorentsens historiefortelling fra Sulitjelma står i kontrakt stil hvordan gruvedriften og samfunnet blir beskrevet i boka … bygger i berge (Tapir Akademisk Forlag, 2000). Der er omtalen mer teknisk, og den er langt fra så kritisk til hvordan gruveledelsen opptrådte i forhold til arbeiderne. Mannen som ledet gruven fra 1897 til 1932 – og langt på vei var ansvarlig for overgrepene mot befolkningen – blir for eksempel kun omtalt i rosende ordelag.

    Morsommere er det å høre om omfanget av gruvedriften. I løpet av 104 års virksomhet ble det sprengt gruveganger som i lengde tilsvarer strekningen mellom Sulitjelma og Drammen (1240 km). Imponerende, og et mål på hvor stor virksomheten var.

    Gjennom driftsperioden ble det tatt ut 26 millioner tonn malm med et snitt på 1,8 prosent kobber og 0,4 prosent sink. Til sammenligning regner Nussir med å ta ut om lag 80 millioner tonn malm med en gehalt på oppunder en prosent (geo365.no: «Tror på skyhøye kobberpriser»).

    Grunnlaget for gruvedriften var imidlertid svovel som råstoff for gjødselfabrikker i Sverige.

    Bergets beseirere

    Aslak Rablo, Per Bollingmo (red)

    Norsk Forening for Fjellsprengningsteknikk, 2020

    RELATERTE SAKER

    Platina: Karenhaugen

    juni 2, 2025

    Mektig populært sølv

    mai 28, 2025

    Av hensyn til sikkerhetspolitikk

    mai 16, 2025
    Vis 1 kommentar(er)

    1 kommentar

    1. Wenche Spjelkavik on januar 25, 2021 21:11

      Første streik i Sulitjelma skjedde i 1894. De organiserte seg etter en lang kamp fra 1894 til 1907, der slavemerket og møtet på isen ble kjennetegn. Sulisarbeiderne ble de første i gruveindustrien som fikk tariffavtale, i 1907. En annen sak er levekårene, og alle barna som døde. Det finnes ikke holdepunkt for å si at barnedødeligheten var større i Sulitjelma enn i områdene rundt verket. Det spesielle var at det bare var ungdom som arbeidet her, gamlingene på sotteseng fikk ikke husrom her oppe. Derfor var det ingen normalbefolkning å regne dødsratene fra. Det var svensk kapital som startet gruvedriften, Konsul Person står fortsatt på sokkel i Sulis. Men, han døde i 1916.Svenske aksjonærer var ute først i 1937, i 1933 ble selskapet norsk og fikk bergverkskonsesjon i 50 år. Beklageligvis har ikke Sulitjelma sin egen bedriftshistorie. Stedet, skapt av kobbermalm, som om man valset den til en 1 cm tykk kabel vil kunne strekkes 18 ganger rundt ekvator. Stedets befolkning, faglige tillitsvalgte og fagfolk ansatt i ledelsen klarte å drive gruvedriften her i 104 år, under vekslende verdensøkonomi – der kobberprisene til slutt brøt livslinjen.

    NYHETSBREV
    Abonner på vårt nyhetsbrev
    geo365.no: ledende leverandør av nyheter og kunnskap som vedrører geofaget og geofaglige problemstillinger relatert til norsk samfunnsliv og næringsliv.
    KONFERANSER

    Platina: Karenhaugen
    Jun 02, 2025

    Platina: Karenhaugen

    Den hemmelige historien om den gamle jorden
    May 28, 2025

    Den hemmelige historien om den gamle jorden

    Skjelv følt i Longyearbyen
    May 26, 2025

    Skjelv følt i Longyearbyen

    A blueprint for Norwegian sulfide exploration
    May 23, 2025

    A blueprint for Norwegian sulfide exploration

    Advarer om vårflom
    May 21, 2025

    Advarer om vårflom

    OLJEPRIS
    BCOUSD quotes by TradingView
    GULLPRIS
    GOLD quotes by TradingView
    KOBBERPRIS
    Track all markets on TradingView
    GeoPublishing AS

    GeoPublishing AS
    Trollkleiva 23
    N-1389 Heggedal

    Publisher & General Manager

    Ingvild Ryggen Carstens
    ingvild@geopublishing.no
    cell: +47 974 69 090

    Editor in Chief

    Ronny Setså
    ronny@geopublishing.no
    +47 901 08 659

    Media Guide

    Download Media Guide

    ABONNEMENT
    © 2025 GeoPublishing AS - All rights reserved.

    Trykk Enter for å søke. Trykk Esc for å avbryte.