Gir garantitid på én million årFoto: Halfdan Carstens

Gir garantitid på én million år

VÆR MED OG SPRE GEOFAGLIG KUNNSKAP - DEL DENNE ARTIKKELEN!

All steinen vil bli brukt i fremtiden. Det er slutt på den tiden da larvikittprodusentene sa seg fornøyd med å selge premium kvalitet og skrote resten.

Bildet over: Ubemannet – Den kan gå 24/7. Det er det som skal til når Norge skal konkurrere med Kina. Rocks of Norway har selv utviklet sagen med seks fleksible waiere som kan splitte en blokk i plater for påfølgende «knekking» som gir salgbare produkter innen hage- og anleggssegmentet (murestein, trappetrinn, heller).

Det er nesten ikke til å tro. Fra de mange uttakene av nasjonalsteinen larvikitt rundt Larvik er det bare omkring åtte prosent som har god nok kvalitet til å bli utnyttet til ferdige produkter. Det er dette produsentene kaller premiumproduksjon, og som kan inngå i produksjonen av tynne plater for bruk som kjøkkenbenker, veggpryd og fasader.

Den resterende steinen ble tidligere klassifisert som skrotstein og ble enten liggende igjen i store tipphauger, eller – i beste fall – solgt som kystsikringsstein, mureblokker eller brukt til pukk og veibygging. Heldigvis er det flere virkelystne som vil ta tak i problematikken med for liten utnyttelse av en høykvalitets råvare. Mannen bak Rocks of Norway AS er én av dem. Selv skryter de av at de vil skape «en ny steinalder». Engasjementet og viljen er det ingenting å si på.

Vil bruke skrotstein

– All steinen vil bli brukt i framtiden, utbasunerer Torger Lingelem, daglig leder i Rocks of Norway som har virksomheten sin knyttet til det gamle Malerød-bruddet utenfor Larvik.

Han peker ut over skrottippen og holder et lite foredrag om at den er en ressurs, og ikke søppel som gir visuell forurensning av landskapet. For å klare den omstillingen må det nytenkning til. Innovatørene må på banen, først og fremst, og deretter investorene (geo365.no: Ønsker bedre utnyttelse av larvikitt).

– Hva er poenget med å sprenge ny stein for å produsere pukk når råvarene ligger her ferdig til å knuses? spør han retorisk.

Det er nemlig slik at flere pukkbedrifter rundt Larvik baserer virksomheten på å knuse stein som de først har brukt dynamitt for å få løs. Da hadde det vært bedre, mener Lingelem, om de gikk rett på den steinen som allerede er tatt ut av fjellet, klar til bruk. Heldigvis er noen allerede i gang. Så det går fremover, slår han fast.

Lingelem har imidlertid ikke invitert politikere, med Terje Riis-Johansen, fylkesordfører i Vestfold og Telemark fylke, i spissen, samt myndigheter, kollegaer og presse for å klage. Anledningen er innvielsen av en ny, selvutviklet sag som skal revolusjonere bruken av vrakete larvikittblokker, den store mengden med stein som ikke passerer det svært trange nåløyet for å kunne bli salgsvare til for eksempel kjøkkenbenker, veggpaneler og bygningsfasader, både i Norge og ute i verden (GEO 07/2019: «Fra råvare til merkevare»).

Tidligere har bedriften investert i verdens største knekkemaskin for å bruke overskuddsmateriale fra larvikittproduksjon til murestein, trappestein, spesialprodukter og mye annet som byggherrer, hagearkitekter og anleggsgartnere kan boltre seg i.

– På ti år har vi med teknologiutvikling seksdoblet omsetningen og firedoblet arbeidsstokken, fremholder Lingelem og opplyser at omsetningen i 2019 var 21 millioner kroner der 12 ansatte bidro.

– For videre vekst er vi imidlertid avhengige av at bruk av stein kommer inn i planleggingen av nye prosjekter på et mye tidligere tidspunkt i prosessen enn hva som er tilfelle i dag, og i fremtiden må vi slippe å skrive pristilbud til underleverandørene. Vi må kunne henvende oss direkte til byggherrene.

For sin innovative bruk av naturstein mottok Lingelem i 2016 Norsk Bergindustris natursteinspris (geo365.no: «Natursteinspris til Rocks of Norway»). Det var spesielt hans investering i knekkemaskinen og banebrytende innsats for å bruke overskuddsmateriale fra larvikittproduksjonen som lå til grunn for juryens begrunnelse. Det som tidligere ble sett på som lite anvendelig skrotstein, har – langt på vei takket være Lingelem – blitt et ettertraktet produkt som markedsføres som kortreist naturstein.

Trapp med merkevarenavnet Larvikittrappa Istid. Rundt trappen ligger stein med merkevarenavnet Larvikittblokka Rustikk. Foto: Rocks of Norway

Kortreist stein gir CO2-gevinst

Lingelem leder den mannsterke (!) gjestegruppen med blåe hjelmer og guler vester inn i hallen som huser den nye produksjonslinjen. For i dag er det den nye monstersagen det dreier seg om.

En diger larvikittblokk ligger klar til å bli delt opp, men av HMS-hensyn får vi ikke se den i virksomhet. Derfor har verten «juksa litt» og påbegynt arbeidet i forkant. På den måten får han vist fram hvordan den kan sage en blokk i seks plater – uten at tilhørerne trenger å bekymre seg for støy og støv.

– Denne har vi utviklet på egen hånd, men det har tatt tid og det har kostet, og det har vært hånd til munn de siste årene, det koster å vokse, sier sjefen.

Like fullt. Det er denne sagen som er nøkkelen til fremtidens suksess.

– Effektiviteten blir mangedoblet fordi vi kan sage i flere spor samtidig, og vi kan også variere tykkelsen på platene i forhold til det de skal brukes til. Dermed blir vi veldig fleksible.

Det betyr selvsagt økt produksjonskapasitet. Da er det godt å vite at markedet er der. I fjor solgte den norske steinindustrien murestein og lignende produkter for 240 millioner kroner, men importen var to til tre ganger så stor, kanskje hele 600 millioner kroner. Det forteller i all enkelhet at det er viktig å være konkurransedyktig med Kina og andre.

– Det står skrevet i stein at kinesisk stein er mye billigere enn norsk. Men på litt sikt er ikke det nødvendigvis riktig. Når vi nå øker effektiviteten, blir forskjellen mindre og mindre, hevder Lingelem.

– Når det gjelder HMS og miljø er vi imidlertid et veldig stort hestehode foran. De som har vært i Kina og sett hvordan det foregår der, vil vite hva jeg snakker om, det er hårreisende forhold sett med norske øyne. Og når det kommer til CO2-utslipp er vi i en egen klasse.

Torger Lingelem har lang fartstid i larvikittindustrien og er mannen bak firmaet Rocks of Norway som tar sikte på å lage nye produkter basert på stein som ellers ville blitt skrotet. Foto: Halfdan Carstens

Lingelem tar frem en plansje som viser at mens det er knyttet utslipp i størrelsesorden 90 kg CO2 per m3 til norsk stein, har kineserne utslipp i størrelsesorden 900 kg CO2 per m3. Til sammenligning gir bruk av betong 300 kg CO2 per m3.

– Utslippene fra produksjonen ute og hjemme er omtrent den samme. Det er den lange transporten som skaper forskjellen, påpeker gründeren.

Med det bakteppet var det nok musikk for ørene å høre at fylkesordfører Riis-Johansen mener at fremtidens innkjøp – i langt større grad enn hva som er tilfelle i dag – bør vektlegge bærekraft.

Øker med én prosent

Rocks of Norways produksjon starter i bruddene. Riktignok er det blokkprodusenten Lundhs som står for uttakene, men fordi 92 prosent av blokkene skrotes, er det nok å forsyne seg av.

– Vi bruker stein med naturlige sprekker som ikke har noen salgsverdi for Lundhs. For oss som lager mindre produkter har sprekker og skjemmende fargenyanser derimot liten eller ingen betydning, sier Lingelem og roser det gode samarbeidet bedriften har med Lundhs.

– Ressurstilgangen gir oss enorme muligheter for fremtiden, for per i dag utnytter vi kun en svært liten del av overskuddssteinen. Tallene viser dette tydelig, for vi har kun klart å øke bruken av blokker med én prosent, fra åtte til ni, så langt.

Det er lett å forstå at det er nok stein å ta av, også til å dekke opp for importen hvis denne erstattes av norsk stein, og de tekniske egenskapene er det ingenting å si på.

Tidens tann har heller ingen betydning. Larvikitt forvitrer ikke. Derfor kan bedriften gi kundene sine en helt spesiell garanti ved bruk av 300 millioner år gammel larvikitt fra Jordens indre.

– Vi har en garantitid på én million år, smiler Torger Lingelem; innovatør, gründer og bedriftsleder, «24/7», slik fylkesordføreren uttrykte seg.

I Malerød-bruddet nordvest for Larvik brytes en lys type larvikitt med store krystaller («Lundh’s Royal»). Her ser vi avkapp fra mange års virksomhet. Det er flere hundre slike tipper rundt Larvik, og hvert år dumpes flere millioner tonn stein. Nytt fokus på en sirkulær økonomi gir imidlertid en boost til ideen om å ta denne ressursen i bruk. Rocks of Norway og tre andre bedrifter er godt i gang. Foto: Halfdan Carstens

X