Avtalen med Orion Mine Finance («Orion») forutsetter at en driftskonsesjon med tilfredsstillende vilkår kommer på plass i løpet av kort tid, samt at Orions investeringskomite gir sin endelige tilslutning til investeringen.
Tidlig i sommer ble det kjent at nye Sydvaranger jobber for ny drift. Det blir i så fall 3. driftsperiode.
Orion, som har hovedkvarter i New York, er en av verdens største gruveinvesteringsfond. Orion er en anerkjent industriell aktør som med stor suksess har bidratt til at gruveselskaper med prosjekter over hele verden har lykkes, skriver Sydvaranger AS i en pressemelding.
Partnerskapet med Orion innebærer en fullfinansiering av Sydvaranger for gruvens levetid som er beregnet til å vare i minst 20 år. Finansieringspakken forutsetter at man får innvilget en driftstillatelse med levelige vilkår fra Direktoratet for mineralforvaltning, i tillegg til at det gjennomføres ytterligere planleggingsarbeid med mål om å sikre en god start på gruve- og prosesseringsaktivitetene i 2019.
Sydvaranger Gruve gikk som kjent konkurs i 2015 (GEO 08/2015: «En røvet forekomst«). Investor Felix H. Tschud overtok konkursboet året for 78 millioner kroner. Gjelden på 3,5 milliarder kroner ble slettet.
– Nå som vi har funnet den rette samarbeidspartneren kan vi bruke alle krefter på å få på plass en drift som sikrer Sydvaranger som en stabil og langsiktig kilde til verdiskapning og helårsjobber for lokalsamfunnet i Sør-Varanger. Vi forventer at Direktoratet for mineralforvaltning snart utsteder en driftskonsesjon som gir oss muligheten til å gjøre våre planer til en realitet. Vi har stor tro på Sydvaranger, sier Felix Tschudi.
Tschudi sider videre at gjenåpningen bygger på de store investeringene som ble gjort mens Sydvaranger var eid av staten, og ikke minst under eierskapet til Northern Iron.
– En forutsetning for langsiktig stabil drift er at flere år med nødvendig gråbergsbrytning i Bjørnevatn må finansieres, og den kan nå gjennomføres.
– Konklusjonen er entydig. Våre vurderinger og beregninger viser at selv med de mest positive antagelser vedrørende investeringer, kostnader, effektivitet, samt med basis i den mest effektive brytningsformen, vil underjordsdrift ende i minus. Med dagens priser er det derfor bare dagbruddsdrift som er lønnsomt, sa driftsleder Thoma Bækø til geo365 i juni.
Etter at det planlagte vedlikeholdsprogrammet ble fullført i sommer, er Sydvaranger nå i gang med forberedelsene til ny drift. Det innebærer at det tidligere begrensede Sydvarangerteamet er øket og har blitt et av de største blant de private arbeidsgiverne i Sør-Varanger kommune.
Allerede nå er 32 personer direkte ansatt hos Sydvaranger, hovedsakelig for å jobbe med vedlikehold og forberedelser til ny drift. Noen nye stillinger vil også bli utlyst i løpet av de kommende månedene. Dersom alt går som forventet blir det en gradvis og jevn opptrapping av driften fra sommeren 2019. Ved full produksjon vil Sydvaranger enten direkte eller indirekte ha rundt 400 ansatte.
Historien. Bjørnevatnsmalmen ble funnet allerede under en befaring som bergmester Tellef Dahll foretok i 1866, men malmen var fattig og kunne ikke utnyttes med datidens teknologi. Tidlig på 1900-tallet, midt i en optimistisk periode med industrialisering, herunder også bergverksetablering, var det mange som fattet ny interesse for å lete etter malm. Industrigründeren Christian August Anker (1840-1912) hadde i 1902 fått kartlagt forekomstene ved hjelp av tre skjerpere, hvorpå malmen ble “gjenfunnet”, og A/S Sydvaranger ble stiftet i 1906.
Over en periode på nesten 80 år, frem til 1997 (det var et opphold i driften etter at Kirkenes ble bombet og brent under andre verdenskrig), ble det drevet ut mer enn 200 millioner tonn jernmalm.
I 1997 ble virksomheten nedlagt. Den var ikke lønnsom lenger, og det til tross for at Staten gjennom en tiårsperiode hadde gått inn med fire milliarder kroner.
I 2006 overtok Tschudi Shipping Company eierskapet, og året etter ble Northern Iron Ltd. stiftet og børsnotert i Australia. Sydvaranger Gruve AS startet produksjonen to år senere (GEO 06/2009: «Første skipslast i november»). Med høye jernpriser gikk det lenge bra, men med fallet som startet i 2012 falt også lønnsomheten. Den 18. november 2015 var selskapet konkurs (GEO 08/2015: «En røvet forekomst»). I løpet av den drøyt seks år lange perioden ble det tatt ut ca. 30 millioner tonn råmalm.
Etter konkursen sørget Tschudi Shipping AS for at det meste av utstyr og bevilgninger fra den gamle bedriften ble beholdt og fortatt står intakt. Samtidig gjorde selskapet det klart at det ikke kunne utvikle bedriften alene. Det er helt nødvendig med investorer.