Stridens oddeUtsikt mot Utøya fra Sørbråten. Minnestedet med det vertikale kuttet i fjellet skal ligge et stykke ut på odden. Adkomsten vil bli gjennom skogen opp til høyre. Foto: Halfdan Carstens

Stridens odde

Den svenske kunstneren har forledet folket med å tegne et minnested dominert av massiv granitt. Virkeligheten er langt mer komplisert.

Hvordan vil minnestedet på Sørbråten i Tyrifjorden etter 22.juli-tragedien se ut? Det er det faktisk ingen som vet. Det er i alle fall ingen som har vært i stand til å formidle til allmennheten det de eventuelt måtte vite om dette.
Men vi kan være ganske sikre på at det ikke kommer til å ligne mye på den skissen som den svenske kunstneren Jonas Dahlberg vant den internasjonale konkurransen om det nasjonale minnestedet med.
Det er en konklusjon vi trekker etter å ha konsultert den lokalgeologiske ekspertisen.
I tillegg har flere geologer uttrykt tvil om det faktisk er teknisk mulig å sage et hakk i fjellet og bygge en innfelt terrasse i den lokale bergarten.
En idyllisk odde
Utøya ligger vakkert til i Tyrifjorden. Rett under den trolske Krokskogen.
En steil fjellvegg med tjukke rasmasser skiller flatlandet med sedimentære bergarter avsatt i kambro-silur fra de høyereliggende skogsområdene med vulkanske dagbergarter fra perm-tiden. De sedimentære bergartene er lagdelte og heterogene, mens de vulkanske bergartene er massive og homogene. Du trenger ikke være geolog for å kunne se forskjell på disse to bergartstypene.
I juni 2012 vedtok regjeringen Stoltenberg at det etter terrorangrepet 22. juli skal etableres to permanente nasjonale minnesteder, ett i regjeringskvartalet i Oslo og ett i Hole kommune, og i mars 2013 besluttet den samme regjeringen at det nasjonale minnestedet i Hole skulle ligge på Sørbråten, ned til Tyrifjorden og med fri utsikt til Utøya. En statlig reguleringsplan forelå 22.08.2014.
Vedtaket om minnested på Sørbråten ble stadfestet av regjeringen Solberg 5. april i år, og da var det også klart at utformingen av minnestedet skulle skje med basis i Jonas Dahlbergs skisse. I februar 2014 ble det kjent at det var han som hadde vunnet konkurransen om å utforme minnestedet.
Sørbråten ligger ved fylkesvei 155, ca. en km nordøst for Utøya, og det er bestemt at minnesmerket skal ligge på den lille odden som stikker ut i sjøen og peker sørover mot Utøya.
Odden er et populært utfartssted med gode bademuligheter og sen kveldssol. En skikkelig idyll har den vært. Men neste år er den ugjenkallelig borte. Den 22. juli 2017 skal minnesmerket over 22.juli-tragedien seks år tidligere innvies.
Få vil bli overrasket om det viser seg at stedet vil tiltrekke seg mange besøkende.
Men hva vil de få oppleve? Hvordan vil minnestedet se ut?

Statsbyggs illustrasjonsplan over Minnested Sørbråten. Foto: Halfdan Carstens

Statsbyggs illustrasjonsplan over Minnested Sørbråten.
Foto: Halfdan Carstens

 

Statsbyggs planarbeid
Regjeringen besluttet i desember 2011 å opprette nasjonale minnesteder etter hendelsene 22. juli 2011 på Utøya og i regjeringskvartalet, i hhv Hole kommune og i Oslo. Regjeringen etablerte en styringsgruppe som fikk som mandat å vurdere minnestedenes innhold, presentere forslag til lokalisering og hvordan organisere etableringen av minnestedene. Kriteriene inkluderte at minnestedet skal ha nærhet og visuell tilknytning til Utøya, og at det skal ha nærhet til vann. På denne bakgrunn vurderte styringsgruppen 8 steder i Hole kommune, men til slutt viste det seg at bare to av dem oppfylte kriteriene fullt ut. Det ble i mars 2014 gjennomført grunnundersøkelser der ny gangsti forventes å krysse dagens jorde. «Undersøkelsene viser at berggrunnen består av en svært finkornet, rødbrun sedimentærbergart, trolig siltstein. Fjellets struktur er svært skifrig med fallretning som fører til betydelig forvitring/frostsprengning,» skriver Statsbygg.
711x1019 Sorbraten_11

Oslofeltet består av sedimentære bergarter fra kambro-silur og karbon som er overlagret av vulkanske bergarter fra perm. Utøya er bygd opp av ordoviciske kalksteiner, mens Sørbråten består av sandsteiner, siltsteiner og skifre avsatt i silur (Ringerikssandstein). Mot slutten av silur sørget presset fra den kaledonske fjellkjedefoldningen for at lagene nå heller svakt mot øst.

Et kutt i fjellet
«Konseptet for minnestedet på Sørbråten innebærer et kutt i odden og dermed også i selve naturen. Det gjenskaper den fysiske opplevelsen av noe som tas vekk, og reflekterer det plutselige og permanente tapet av dem som døde. Kuttet blir en tre og en halv meter bred utgravning som skjærer fra toppen av neset på Sørbråten til nedenfor vannlinjen, hvor det tilpasses sjøbunnen,» heter det i Forslag til statlig reguleringsplan med bestemmelser for Nasjonalt minnested 22.juli –Sørbråten.
Videre står det i forslaget at «Besøkende føres først langs en sti gjennom skogen. Dette skaper en fem til ti minutters kontemplativ reise fram til utskjæringen. Deretter rampes stien kort ned gjennom terrenget og leder besøkende inn i landskapet og til den dramatiske kanten av selve kuttet. De besøkende vil da befinne seg på den ene siden av en vannkanal skapt av kuttet. Tvers over denne kanalen, på den flate vertikale steinflaten på den andre siden, blir navnene på de omkomne gravert inn.»

«Et jævla problem»
– Dette er Ringerikssandstein. Denne rød til rødbrune steinen ble avsatt i et delta med sedimenter fra en av de mange elvene som i silur tid rant fra den Himalaya-lignende fjellkjeden i vest, forteller Bjørn Tore Larsen, stående på den mye omtalte odden.
Med et våkent blikk og øvede hender plukker han frem eksempler på skifer, siltstein og sandstein som er mer enn 400 millioner år gamle.
– Vi er her inne i typeområdet for denne formasjonen, og de som er interessert kan også se den på nært hold i veiskjæringer langs E16 nær Sundvollen. Der vil vi oppdage en veksling mellom siltstein med bølgeslagsmerker og sandsteinslag med kryssjikt.
Larsen er på hjemmebane. I snart 50 år har han trasket med hammer og kompass i Oslofeltet. Slått løs biter av fjellet, snudd og vendt på stein, målt strøk og fall, lagt farger på geologiske kart og prøvd å forstå den geologiske utviklingen av Oslofeltet gjennom to lange perioder av Jordens historie.
– Her nede ved Tyrifjorden står vi i Oslofeltets kambro-silurbergarter, en tykk lagpakke med sedimentære bergarter som ble avsatt gjennom kambrium, ordovicium og silur (kambro-silur).
– Over oss, helt øverst i den steile fjellveggen, ligger de mye yngre og betydelig hardere vulkanske bergartene fra perm. Du ser dem som en tjukk benk over de begrodde rasmassene, forklarer geologen.
Vi har dratt på ekskursjon til den omtalte odden på Sørbråten. Larsen er guide med bred geologisk forståelse, og han har engasjert seg i diskusjonen om hvorvidt bergartene på stedet er brukbare som byggemateriale for det prisbelønte minnesmerket.
– De lagdelte bergartene er etter min mening lite egnet til det formålet som kunstneren har tenkt. De har rett og slett for dårlig kvalitet.
Og med dårlig kvalitet mener Larsen at de splitter opp langs lagplanene og lett sprekker opp. Det siste verifiserer han ved å vise frem «flyndrestein» som det er mer enn nok av på odden. Forvitringen har lagt igjen sitt eget minnesmerke over en geologisk prosess som det ikke skal kimses av.
– Granitt er homogen og massiv som en brunost, men disse steinene kan bedre sammenlignes med en stabel med flatbrød, mener Larsen.
Han er derfor sterkt i tvil om minnestedet vil tåle den østlandske vinteren. For når frosten kommer og går, vil vannet som dreneres gjennom bergarten fryse og tine og lage sprekker i fjellet. Det betinger et kontinuerlig og omfattende vedlikehold.
– Dette er ikke bare en utfordring. Det blir et «jævla problem», mener Bjørn Tore Larsen.

711x1074 Bjørn Tore Larsen

Få geologer har sett mer av Oslofeltets bergarter enn Bjørn Tore Larsen, og Ringerikssandsteinen kjenner han som sin egen bukselomme. Men av KOROs direktør blir han indirekte beskyldt for ikke «basere seg på faktisk viten» og komme med «spekulative utlegninger». Foto: Halfdan Carstens

Kjenner steinen
– Det har aldri vært en forutsetning fra verken kunstneren eller juryen at overflatene skal være i granitt eller se granittaktig ut. Illustrasjonen med granitt er en del av konkurransematerialet som primært er ment å illustrere ideen, altså kuttet som metafor for sorgen over det ugjenkallelige, sier direktør Svein Bjørkås i KORO (Kunst i offentlige rom).
Bjørkås forteller at minnestedet er et såkalt stedsspesifikt verk. Det innebærer at planleggingen, formgivningen, produksjonen og resultatene inngår i en prosess der kunstneren må forholde seg til – og takle – flere variabler som ikke er kjent på forhånd.
– Da konkurransen ble gjennomført, var det ikke mulig for Jonas Dahlberg å kjenne kvaliteten på fjellet i noen detalj. Derfor inneholdt beskrivelsen av verket alternative gjennomføringsmetoder – heriblant å sage en slett flate, å kle sidene i kuttet med metall eller å støpe dem. Det var med andre ord snakk om alternative fremgangsmåter som ville gi helt ulike estetiske uttrykk. Det ene var ikke ment å skulle være en reperasjonsløsning for det andre.
Geologers innvendig mot den tekniske gjennomførbarheten tilskriver Bjørkås uvitenhet.
– Det har vært svært mange som har henvendt seg til både oss og kunstneren angående fjellets kvalitet, eller mangel på kvalitet. Selvfølgelig er det legitimt og forståelig at folk er opptatt av geologien i denne sammenhengen. Imidlertid har vi nok erfart at overraskende mange har ment svært bombastiske ting som ikke kan være basert på faktisk viten. Disse mer spekulative utlegningene av stein-forholdene blir ikke underbygget av resultatene fra analysene av de lokale prøvene, mener Bjørkås.
Bjørkås forteller videre at Dahlberg er totalleverandør av verket slik som i alle KOROs prosjekter. Han har ikke bare hånd om designet, men også alle sider av utførelsen – kunstfaglig og teknisk. Han har derfor knyttet til seg underleverandører som gjennomfører de tekniske undersøkelsene og entreprenøroppgavene.
– Kunstneren mener det går an å lage en steinoverflate basert på wiresaging. Prosessen vil vise hvordan, men KORO antar at det blir en ren steinoverflate. Vi har imidlertid ingen innflytelse på det endelige resultatet, og kunstneren er fullt ut ansvarlig for hvordan minnesmerket vil se ut til slutt, og vi vil ikke drive med teknisk overprøving i prosessen frem mot et ferdig monument, sier Bjørkås som presiserer at KORO samarbeider med Statsbygg om prosjektet.
– Både vi og Statsbygg følger prosessen fra dag til dag og har en aktiv dialog med kunstneren og hans hjelpere, sier direktør Svein Bjørkås.
Et kompromiss
Det er altså ingen tvil om at det er fullt ut mulig å bygge et minnesmerke som stort sett er i tråd med kunstnerens ønsker. Rent bortsett fra at det krever store investeringer å legge granittplater på veggene og terrassen.
Det er heller ingen tvil om at hvis det skal se presis ut som han har skissert i vinnerutkastet, vil det bli betydelig mer komplisert, og ganske sannsynlig også dyrere, enn mange av de andre forslagene som var med i konkurransen.
– Bergarten synes ikke å være god nok mekanisk for å sage ut en kløft som skal ha naturlige vegger der navn og annet som skal minnes i mange tiår skal graveres inn, sier Per Dugstad, ingeniørgeolog med mange års erfaring i norsk geologi.
Dugstad spekulerer ikke. Han har besøkt odden ved Sørbråten flere ganger og kartlagt på egen hånd.
– Underst ligger en massiv sandsteinsbenk som splitter opp i heller, og rett over denne ligger en bentonittførende leirskifer som lett forvitrer og smuldrer opp, forteller han.
– Men odden domineres av en blanding av skifer og siltstein som til dels er sterkt oppsprukket. Disse forvitrer også lett, noe som går tydelig frem når man vandrer rundt på odden.
Per Dugstad er derfor svært kritisk til gjennomførbarheten i prosjektet.
Vi kan derfor ikke se bort fra at det endelige resultatet vil være et kompromiss styrt av det opprinnelige vinnerutkastet og de geologiske forholdene på stedet. Kostnader er formodentlig også en faktor som kan komme til å spille inn.
Det interessante er at denne diskusjonen ikke har kommet til overflaten. Alle dokumenter tilsier at byggherren (Statsbygg) er klar over de begrensninger som ligger i berggrunnens beskaffenhet, men det foreligger ingen offentlige dokumenter som viser at det er gjort en konkret vurdering av hvordan byggeoppgaven skal løses. Utenifra virker det som utfordringene skal løses underveis. Det er heller ikke gjort vurderinger rundt det faktum at minnesmerket vil se annerledes ut enn det den opprinnelige skissen antydet.
– Men det er ingen grunn vil å vente med disse vurderingene. Den lokale geologien er godt kjent, påpeker Bjørn Tore Larsen.
Et uvisst resultat
Derfor vet vi heller ikke hvordan minnesmerket vil se ut når det skal innvies om et drøyt år. Vil de vertikale flatene fremstå med lagdelt Ringerikssandstein tildekket med plast for å hindre utrasing, vil veggene tildekkes med grå betong og dermed gi et helt annet helhetsinntrykk enn det kunstneren har skissert, eller vil vi bli møtt av importerte granittplater klistret utenpå de lokale bergartene, i den hensikt å beholde den opprinnelige ideen?
Senest neste sommer har vi svaret.

Gjennomføring
Det er foretatt prøveboring av fjellet der hvor kuttet skal ligge. Analyser av disse prøveboringene vil legges til grunn for å bestemme hvilken metode som skal brukes for å gjennomføre kuttet, terrassen og den nedsenkede delen av gangveien fram til terrassen.
I en tidlig planleggingsfase er det arbeidet med tre alternative metoder for å gjennomføre kunstprosjektet – kuttet. Alternativ 1 og 2 baserer seg begge på at det er mulig å utføre kuttet ved wire-saging, som er den metoden som vil medføre minst bearbeidelser av snittflatene i etterkant. Mulighetene for wire-saging er avhengig av fjellets kvalitet.
Alternativ 1
Fjellets kvalitet er tilstrekkelig god til at det ikke vil være nødvendig med forsterkninger for å utføre kuttet med wire-saging. Eventuelt vil fjellets kvalitet medføre at en bruker en steinplate av bedre steinkvalitet som plasseres på fjellveggen der navnene på de omkomne skal graveres inn.
Alternativ 2
Fjellet må forsterkes med injeksjon av sementmørtel før saging av kuttet gjennomføres. Også i dette tilfelle kan det være nødvendig at en steinplate av bedre kvalitet brukes for navnene som skal graveres inn.
Alternativ 3
Fjellet er av så dårlig kvalitet at normale forsterkningstiltak ikke er tilstrekkelig. Hvis dette er tilfelle vil kuttet tas ut med forsiktig sprenging. Deretter vil nye vegger støpes opp med betong. Betongens overflate bestemmes av kunstneren, den kan utføres slik at den likner overflaten av fjellet, alternativt kan betongflaten kles med andre materialer.
Terrasse og gangvei
Fjellets kvalitet vil også være avgjørende for hvordan terrassen i snittet og den overdekkede delen av den nedsenkede gangveien kan utføres. Den nedsenkede gangvegen vil sprenges ned med forsiktig sprenging, veggene vil evt. wiresages for å unngå utfall av masser. Gangveiens tak bygges opp med plass-støpt betong. Eksisterende jordlag og mest mulig vegetasjon legges til side under arbeidet og brukes for å dekke over betongdekket og revegetere arealet.
Ved god fjellkvalitet og tilstrekkelig overdekningshøyde vil terrassen wiresages og forsterkes med en stålkonstruksjon eller plass-støpt betong.
Hvis fjellets kvalitet er for dårlig og/eller overdekningshøyden blir for lav sages terrassens sider opp til terreng. En plate av eksisterende fjell sages vekk og terrassen sprenges ut med forsiktig sprenging. Terrassen bygges opp med plass-støpt betong, og fjellplaten settes tilbake mot snittflaten. Eksisterende vegetasjon fjernes og det tynne jordlaget legges til side for gjenbruk på stedet. Trær som må fjernes kan ev delvis settes tilbake på det nye betongdekket. Dekket utformes slik at det tilpasses naturen, og stedegen vegetasjon etableres på tilbakeført jordlag.

COMMENTS

WORDPRESS: 1
  • comment-avatar
    Interessert 4 år ago

    Dette virker dessverre å være en lite faglig, tendensiøs, og forutintatt artikkel.
    «Geologen kjenner området som siden egen bukselomme», og viser til «sterkt oppsprukne lag» nedover i berget.
    Har vedkommende sett prøvene det også refereres til i artikkelen, eller er det en annen kunnskap mannen sitter på angående lagdelingen akkurat på denne odden?
    Vedkommende viser fornøyd frem «oppspukket» fjell fra området. Hvor lenge har denne naturlige skjæringen vært eksponert for vær og vind, helt uten at det er gjort preserverende tiltak? Kan vedkommende være så snill å sette dette i perspektiv?
    Fjellskjæringen det vises til i annet bilde er fra en veiskjæring, og er nødvendigvis fra et stykke unna. Denne skjæringen er påvirket av masseuttak med bruk av sprengstoff, uten videre hensyn til lokal oppsrekking og påfølgende forvitring. Denne har likevel stått i mangfoldige år uten at det er gjort preserverende tiltak. Såvidt meg bekjent er siste veiutbyng i området utført på 1980 tallet. Sømboringshullene er fortsatt tydelige i skjæringen på bildet..
    Dere avslutter så artikkelen ganske tendensiøst med alternativene: Grå betong, plast, importert granitt. Dette viser igjen lite ønske om å synliggjøre velkjente og gode alternativer.
    Alt dette viser meg at artikkelen ikke er faglig fundert, men at det er valgt innfalsvinkler, og utelatt vurderinger, ettersom konklusjonen av artikkelen har foreligget før arbeidet ble startet opp.
    Det hadde vært nyttig og ønskelig med en faglig og objektiv diskusjon om den tekniske siden av minnestedet. En slik diskusjon må ikke farges av holdning til minnestedets utforming og uttrykk, politiske sider, eller andre vikarierende motiv.
    Mvh
    Interessert

  • X