Venter snarlig avklaring om sjødeponi

Regjeringen sitt ja eller nei til gruvedrift med sjødeponi i Førdefjorden vil komme innen kort tid. Det skriver nrk.no.

I februar i år ga kommunestyret i Sunnfjord Nordic Mining tillatelse til å starte grunnarbeid ved den kommende rutil- og granatgruva i Engebøfjellet. 21. april meldte selskapet at de har kjøpt opp nødvendig eiendom og startet grunnarbeidet.

Men Nordic Mining har fortsatt ikke fri sikt til full gruvedrift. Høsten 2020 sendte flere miljøorganisasjoner inn klage (les hele klagen her) på at selskapet fikk driftstillatelsen som inkluderer deponering av avgangsmasser i fjorden.

Direktoratet for mineralforvaltning avviste klagene i løpet av knappe tre måneder, og saken ble sendt videre til Nærings- og fiskeridepartementet. Siden har den ligget der til behandling.

Nordic Minings driftsdirektør Kenneth Nakken Angedal sier til nrk.no at det er vanskelig å forstå at klagebehandling skal ta så lang tid.

– Det er bra med gode demokratiske prosesser, men at Nærings- og fiskeridepartementet bruker så lang tid på å vurdere en klage som ble avslått av sin egen fagmyndighet, er ikke bra, sier han videre til nrk.no.

Nordic Mining har jobbet siden 2006 med å drive gruveprosjektet ved Engebøfjellet frem mot utbygging.

Sjødeponiet

I 2015 ga Klima- og miljødepartementet utslippstillatelse til deponi for restmasser fra Engebøprosjektet. Et areal på 4,4 km2 er regulert til deponiformål i Førdefjorden, noe som utgjør ca. fem prosent av det totale bunnarealet i fjorden.

Restmassene består av mineraler som vi typisk finner vi norske fjell som granat, pyroksen, kvarts og amfibol. Innholdet av tungmetaller er naturlig lavt og på nivå med det som finnes i naturen.

Massene, hvorav ca. 65 prosent er sand, er litt grovere enn den naturlig sedimenterte massen som er på bunnen av fjorden. Restmassene inneholder lave konsentrasjoner av tilsetningsstoffer.

Restmassene blandes med sjøvann og føres ned i rørledning til ca. 300 meters dyp.

Erfaringer fra operative sjødeponier i Norge har vist begrensende og midlertidig konsekvenser, ingen store miljøødeleggelser, rask reetablering av liv etter avsluttet deponering og god sameksistens med andre næringer som fiske og havbruk.

Hovedkonklusjoner fra konsekvensutredninger:

– Avansert modellering viser at restmassene vil sedimentere innenfor det avgrensede regulerte området med liten spredning utenfor området.

– Det er lave strømningshastigheter i deponiområdet og liten risiko for erosjon.

– Effekter av deponeringen er hovedsakelig knyttet til at bunnlevende organismer tildekkes og bortfaller innenfor deponiområdet der sedimentering av partikler er høy.

– Det forventes liten effekt i fjorden for øvrig.

– Fisk og mobile arter forventes å ha en unnvikelsesadferd i nærheten av utslippet der partikkeltettheten er høy.

– Liten negativ effekt for rødlistearter.

– Liten risiko for negative effekter på gytefelt for torsk.

– Påvirkning på fritidsfiske og havbruk vurderes som liten.

Kilde: Nordic Mining

– Det skal ta tid å gjøre vurderinger, ta diskusjoner og gjennomføre utredninger for norske mineralprosjekter, men det må også være forutsigbarhet i prosessen og på et tidspunkt kunne tas beslutninger som vi kan stole på og forholde oss til, sa administrerende direktør Ivar Fossum under Bergindustridagene 2022 i mars.

Selskapet skrev i sin siste børsmelding at de sikter mot å sikre resterende finansiering av prosjektet i løpet av dette halvåret (H1 2022).

Angedal bemerker imidlertid til nrk.no at driftskonsesjonen er viktig for å sikre finansieringen.

I 2020 publiserte selskapet sin endelige mulighetsstudie som beskriver et gruveprosjekt i verdensklasse. Forekomsten i Sunnfjord kommune i Vestland er blant verdens rikeste med hensyn på rutilinnhold, og inneholder også økonomisk utvinnbare granatressurser.

I etterkant har de forbedret prosjektet ytterligere med hensyn på investeringskostnader, miljøavtrykk, arealbruk og bruk av kjemikalier. Den oppdaterte mulighetsstudien ble publisert i mai 2021.

LES OGSÅ: Tre år til oppstart

Målet er oppstart i 2024. Rutil- og granatmineralene utgjør en del av bergarten eklogitt og de nåværende ressursene skal etter planen utvinnes og prosesseres over 39 år. Det inkluderer ikke selskapets «indikerte ressurser». Detaljboring av disse kan bidra til forlenget gruveoperasjon.

Rutil brukes som råstoff til fremstilling av titan, samt som fargestoff til blant annet maling og papir. Granat brukes blant annet til vannrensing og slipe- og skjæreprosesser.