Neste høst skulle det være slutt. Kullkraftverket i Longyearbyen som forsyner vel 2 000 innbyggere skal erstattes med en mer miljøvennlig løsning.
Dermed lå det også til rette for at den siste aktive norske kullgruven, Gruve 7, skulle legges ned.
Geo365.no: Mot slutten for Gruve 7
Den russiske invasjonen av Ukraina kan imidlertid føre til endringer i planene.
Etter planen skulle kullet erstattes med diesel i en overgangsperiode. Deretter skulle en fornybar løsning på plass.
Geoforskning.no: Vil utbygge geotermisk energi etappevis
– Det vil være uansvarlig av oss å kjøre dette prosjektet videre med bind for øynene som om ingenting har skjedd. Det som har skjedd i Ukraina har en effekt på Longyearbyen. Det må vi ha et bevisst forhold til, sier lederen i Longyearbyen lokalstyre, Arild Olsen til nrk.no.
Nå skal lokalstyrets beslutning om å gå bort fra kull som energikilde gås gjennom på nytt.
NRK.no skriver at krigen fører til at prisene på råolje fyker i været, tillegg til at det er en risiko for at varer som bestilles ikke kommer frem på grunn av sanksjoner og forsinkelser.
Med en operativ kullgruve og -kraftverk, har innbyggerne i dag en sikker energiforsyning.
Les mer om Norges siste kullgruve i to artikler i GEO 2022. Bestill ditt eksemplar av magasinet her
Tre alternative løsninger på menyen
Ifølge Olsen finnes det i dag tre alternative løsninger; fortsette med kull til en fornybar løsning er på plass, få på plass en fornybar løsning mye raskere enn planlagt eller, dersom situasjonen stabiliserer seg, følge planen om å gå over til diesel som en midlertidig energikilde.
Store Norske-direktør Jan Morten Ertsaas sier til nyhetsformidleren at de vil avvikle gruvedriften når kullkraftverket ikke lenger trenger kull.
– Dersom lokalstyret ser et behov for å fortsette driften, har ikke vi gjort noen tiltak som hindrer oss i å drive lengre.
Kullkraftverket i Longyearbyen ble bygget i 1982 og er designet for å kunne driftes fram til 2038. Det forbruker årlig 25 000 – 30 000 tonn kull. Gruve 7 har vært i drift siden 1976.
4 kommentarer
Det er klart oppsiktsvekkende at det måtte krig til for at fornuften igjen kan råde grunnen vdr denne fantastiske kullforekomsten som ikke bare er «kortreist energi» til kraftverket, men også et førsteklasses og rent lakustrint kull som er svært etterspurt i metallfremstilling, og som klart måtte erstattes med dårligere kvalitets kull fra andre steder i verden.
Mens Kina har c. 2990 kullkraftverk og en verdensledende posisjon vedr stålfremstilling skulle altså Norge avvikle sin minimale kullgruve og kraftverk på Svalbard som også har betydning for utmålpolitikken og tilstedeværelsen på Svalbard.
Ifølge tidligere artikler i GEO skal det foreligge kullreserver for 30 år under Adventdalen og det er nå på tide også å se på standard teknologi som benyttes andre steder i verden både for «kullgassdrilling og skifer-gass utvinning» på Svalbard – samt å videreutvikle eksisterende teknologi i samarbeid med olje og gassindustrien samt UNIS og Universiteter på fastlands-Norge.
Flere og flere forstår i dag at å hugge ned regnskog for å lage palmeoljefarmer – som grunnlag for biodiesel – som så skal fraktes på skip kloden rundt – og f.eks til Svalbard – ikke er bra regnskogspolitikk – heller ikke bra miljøpolitikk – uaktet mengder subsidier
Krigen i Ukraina har også vekket en del fra «Tornerosesøvnen» vdr «fakta» vdr energi – opp mot «politiserte sannheter» vdr Grønne Skifter.
Norges rolle vdr geopolitisk-energiforsyning for V-Europa er faktisk viktig med 16% av EUs gass og 7% av EUs olje – og her hører så vel kontinentalsokkelen som Svalbard med – ikke minst i en tid der Kina og Russland flekser sine interesser.
Er det mulig å formidle disse synspunktet til norske politikere? Eller er de så forblindet av det grønne skiftet at selv overbevisende faktainformasjon ikke trenger inn?
Kva som er populært og kan gje stemmer er vel det viktigaste for politikarane. Fagfolk og byråkratiet har stort ansvar for å få fram rette opplysningar til politikarane og i media
Det er for meg fullstendig ubegripelig at norske politikere er så totalt blendet av det grønne skiftet at de ikke ser realiteter. Nedleggelse av av Gruve 7 er ren symbolpolitikk. Man kutter noen tonn CO2 i det de kaller et «sårbart» område. Dette kuttet har ingen innflytelse på global temperaturøkning. I den store sammenhengen er den ikke målbar. Det tar lang tid å bygge ut fornybar energi på Svalbard. Kanskje må man i en periode importere diesel også!! At det er varme i dypet, for eksempel i Adventdalen er det lite tvil om. Det er vel den, pluss vind som er løsningen. (evt. et lite atomkraftverk). Når en i tillegg kan produsere renere kull til stålindustrien som gir mindre forurensning er galskapen fullstendiggjort. Dette sagt uavhengig av krigen i Ukraina, men som gjør det ennå mer aktuelt å fortsette i Gruve 7.
Samme symbolpolitikk ser en ved elektrifisering av sokkelen. Der flytter man utslippene nedover til Europa for å få mindre selv. Det må være bedre med utslipp i Nordsjøen enn i tett befolkede byer i Europa.