Har det bodd mennesker i Norge i senglasial tid? På en tid da klimaet var omtrent som på Finnmarkskysten i dag? Har jegere veidet langs kysten og innover i fjellet under den nærmere to tusen år lange mildværsperioden bølling-allerød som traff landet før kuldeperioden yngre dryas (Faktaboks 1: Botanisk tid)?
Mest sannsynlig ikke, men diskusjonen blant zoologer og arkeologer var heftig etter et tilfeldig funn i Blomvåg i Øygarden nordvest for Bergen i 1941. I en grøft oppdaget forskere store hvalbein, mengder av bein fra fisk (torsk, sei, rødspette og ulke), 15 forskjellige typer sjøfugl (inklusive geirfuglen), pattedyr (rein, grønlandssel og grønlandshval), samt blåskjell og østers. I det hele tatt en herlig blanding av dyrebein som enkelte forskere hevdet ikke kunne ha havnet der uten at steinaldermennesker var involvert.
I 1941 skulle den nye gravplassen i Blomvåg i Øygarden dreneres, og ved graving i strandgrusen 2,5 meter under overflaten, like under et hardt morenelag dukket det opp bein av hval. Fuglebein kom også fram (Blomvågfunnet, Øygarden).
Funn av flintstykker forsterket troen på at mennesker tilhørende en europeisk kultur hadde kommet inn i landet lenge før tidligere antatt. Funnene er senere datert til å være 14 600-14 200 år gamle (bølling tid). Dette var kort tid etter at isen forsvant fra Bergen og omegn.
I boka Norge1. Norgeshistorien før 1850[1] (1993) slås det fast at «De eldste sannsynlige spor som man hittil har funnet etter mennesker, har vi fra Blomvåg i Øygarden kommune vest for Bergen. Der er det funnet beinrester av hval, sel, rein og sjøfugl som ligger plassert på en slik måte at det kan være måltidsrester etter mennesker. Nyere undersøkelser av flintmateriale fra stedet har nå fjernet all tvil om at arkeologene har kommet over en boplass».
Senest i 1993 mente flere historikere altså at «all tvil» om at det dreide seg om en boplass var fjernet. Det er jo også lett å tenke seg til at mennesker kunne ha dratt så langt nord når reinen klarte å komme seg over havisen om vinteren, eller på kalde somre. Vi sier jo gjerne at «de første nordmennene fulgte reinen».
Konklusjonen om at steinaldermennesker hadde jaktet i Øygarden tålte imidlertid ikke nye undersøkelser fra nysgjerrige zoologer og arkeologer. Flintbiter ble for eksempel tidlig tolket som mulige redskaper, men nye analyser – som kombinerer inngående teknologiske analyser av flint og eksperimentell arkeologi – viste at flintstykkene trolig er formet av naturlige prosesser, og ikke av mennesker. I tillegg støttet nye analyser av beinmaterialet at heller ikke beina er påvirket av menneskelig aktivitet[2], og i dag er det bred enighet blant ekspertene om at Blomvåg-funnet ikke viser spor etter mennesker.
To grupper av forskere har gransket materialet uavhengig av hverandre og de peker på at selv om noen av flintblokkene hadde brukbart potensial for å bli hugget opp og brukt til steinredskaper, så er det ingen tegn til at dette har vært gjort (Blomvågfunnet, Øygarden).
Blomvåg-funnet er likevel fascinerende. Det er et vitnesbyrd om et rikt dyreliv i en isfri og mild periode langs kysten, midt mellom de to kalde periodene eldste dryas og yngre dryas, tusenår lange perioder da innlandsisen dekket det aller meste av landet.
Jan Mangerud og John Inge Svendsen har i GEO 01/2020 i detalj fortalt om hvordan innlandsisen smeltet ned gjennom bølling-allerød, og at «Det 80 år gamle Blomvåg-mysteriet er løst».
[1] Terje Emblem, Ivar Libæk og Øyvind Stenersen. Norge1. Norgeshistorie før 1850. 1993.
[2] Lotte Eigeland og Steinar Solheim. Blomvågfunnet – veid og funnet for lett. 2012.
Kilder/Referanser:
William Helland-Hansen. Naturhistorisk veibok. 2004.
Jan Mangerud og John Inge Svendsen. Det 80 år gamle «Blomvåg-mysteriet» er løst. 2020
Kartografi: Icemap