Close Menu
    Facebook LinkedIn
    Geo365
    Facebook LinkedIn
    BESTILL Login ABONNÉR PÅ NYHETSBREV
    • Hjem
    • Anlegg og infrastruktur
    • Aktuelt
    • Bergindustri
    • Dyphavsmineraler
    • Miljø
    • Olje og gass
    • Geofunn
    • Download Media Guide
    Geo365
    You are at:Home » Et herlig museum
    Miljø

    Et herlig museum

    I tillegg til fabelaktig utsikt over byen, tilbyr Oslo kommune en enkel og delikat utstilling over Ekebergs 10 000 år lange historie. Med konsise tekster, gode illustrasjoner og enkle montre blir vi kjent med geologiske, arkeologiske og historiske godbiter.
    By Halfdan Carstensnovember 20, 2026
    Del denne artikkelen Facebook Twitter LinkedIn Email

    Ekebergparkens museum og butikk fyller denne sveitservillaen. Foto: Halfdan Carstens

    Facebook Twitter LinkedIn Email

    Et lite, gammelt trehus i skogen, en beskjeden, dempet framtoning under mektige trær, ingen store, grelle plakater som stjeler oppmerksomheten. Innendørs blir vi møtt av en liten butikk og en enkel utstilling som gir det vi trenger av informasjon.

    Jeg har sagt det før, og gjentar det gjerne, de minste museene har en tendens til å være de beste. Grunnen er langt på vei at de er konsentrert om ett tema. Ekebergparkens museum og butikk er et slikt, og et eksempel til etterfølgelse.

    I to etasjer og en trappeoppgang finner du her kunnskap om et stykke oslohistorie som strekker seg gjennom både geologisk, arkeologisk og historisk tid. I løpet av en time eller to rekker du over det meste. Men denne gangen skal vi konsentrere oss om de geologiske og arkeologiske funnene og se hvordan de henger sammen.

    Du kommer til museet i den sjarmerende bygningen ved å ta trikken til Ekebergparken holdeplass (tidligere Sjømannskolen holdeplass). Det er også her den etter hvert godt kjente Ekebergparken med sine spesielle (!) skulpturer starter. Eller du kan ta et sidesteg til museet når du prøver Steinalderstigen som går fra Gamlebyen (ta trikken til Oslo hospital) til Ekebergsletta.

    Enkelt forklart

    Ekebergåsen danner oppsiden i en forkastning som begrenser Oslofeltet mot øst. Det betyr at prekambriske bergarter er underlaget på Ekebergsletta, mens kambro-silurbergarter ligger nede i «Oslogryta». En tur fra byen opp til sletta blir derfor en tur bakover i tid.

    Den geologiske utstillingen er det første som møter oss i museet. Alt du trenger å vite er at Ekebergåsen er bygd opp av fire forskjellige bergarter: gneis fra urtiden, skifer fra kambrium, kalkstein fra ordovicium og basalt fra perm. Alle har de hatt nytteverdi for mennesker som har holdt til i Ekebergåsen gjennom 10 000 år.

    Ekebergåsen med grabenene og de fire bergartene er elegant illustrert på Ekeberg-museet. Gneis ligger i bunn og danner «gulvet» i grabenen. Over den finner vi kambrisk skifer og ordovicisk kalkstein, mens permiske diabasganger (sorte) trenger gjennom sprekker og skjærer gjennom de andre bergartene.

    På gneisen risset steinaldermennesker inn figurer, og i middelalderen ble den benyttet som bygningsstein. Den kjennes igjen i flere av Oslos bygninger, så som i ruinene av Klemenskirken i Gamlebyen, Mariakirken og kongsgården på Sørenga. Gneis var et opplagt valg fordi den er hard og slitesterk, og lå i kort transportavstand.

    Den kambriske skiferen (alunskifer) ble avsatt over gneisen og har vært råstoff for industriell produksjon av alun som ble benyttet til farging av tekstiler og garving av skinn. Fabrikken var i virksomhet fra 1737 fram til 1815.

    Den yngre kalksteinen var også verdifull som bygningsmateriale i middelalderen. Fordi den er myk og lett å bearbeide finner vi den igjen som detaljer på steinbygningene. Kort avstand til byggeplassen var også for dette råstoffet en stor fordel. Kalksteinene ble også brukt til mørtel. Byggestein og bindemiddel kom altså fra samme geologiske ressurs.

    Finkornig permisk diabas var råstoff for steinalderredskaper, og på nordsiden av Ekebergsletta er det påvist en liten «gruve» i en diabasgang på et område som måler 4 x 1,5 meter. Bergarten var ideell for å produsere økser, hakker og andre redskaper. På nedsiden av bruddet ligger avfallsmasser.

    Tydelige spor etter mennesker

    Side om side med geologien finner vi i museet de arkeologiske godbitene (geo365.no: «Steinalderen på 30 minutter»). Her legges det vekt på at Ekeberg var et attraktivt ressursområde gjennom steinalderen. Det var byttedyr på land, i elver og vann, så vel som i havet. Narrativet fra arkeologene er at folk flyttet rundt etter hvor de fant ressursene. I tillegg måtte de flytte «etter strandkanten. Havet sank! Eller var det landet som steg. Fra generasjon til generasjon trakk vannet seg nedover Ekeberg-skråningen» (fra en av plakatene).

    Det tydeligste sporet etter steinaldermennesker, sett fra en amatørs side, er de 7 000 år gamle helleristningene rett nedenfor Ekebergparken holdeplass. På en lett skrånende flate av is-skurt gneis sies de å være «et av de beste i sitt slag i Øst-Norge».  Hjort, elg, fugl og et menneske er avbildet. Spor etter en 6 300 gammel leirplass er funnet like ved, men den ligger nå under asfalt. Fordi havnivået var høyere den gangen, lå den lunt til inne i en liten bukt.

    For de som lurer på hva slags våpen og redskaper de første «osloborgerne» benyttet, vises de fram i en liten «kasse».

    T.v: Helleristning som viser en elg. Foto: Wikimedia Commons. T.h: Et skilt markerer helleristningene og gir en kort forklaring på hva vi ser. Den gamle Sjømannskolen (i dag Kongshavn vgs.) i bakgrunnen. Foto: Halfdan Carstens.
    Dandert på bjørkenever. Steinalderredskaper tilhørende Nøstvetkulturen vist fram på museet. Vi ser 1) Steinøks eller hakke, 2) Steinøks, 3) Tveegget steinøks av basalt, 4) Steinøks, 5) Spissen av dolk laget i flint, 6) Steinøks

    Arkeologisk hot spot

    I etterkant av at innlandsisen smeltet vekk, dro steinalderens mennesker fra svenskekysten og nordover, først inn i Østfold, deretter videre gjennom skjærgården inn mot dagens Oslo. Innlandsisen forsvant derfra allerede for 11 600 år siden, men Ekebergsletta dukket først opp av havet for 10 400 år siden, hvorpå menneskene slo seg ned i strandsonen der de fisket og jaktet på sel. For å komme til innlandsisen måtte de da dra helt til der Mjøsa ligger i dag. I et stadig varmere klima kan de ha dratt i den retningen for å jakte på rein.

    Rundt Oslofjorden ligger det mengdevis av steinalderboplasser. I en artikkel på forskning.no forteller arkeolog Axel Mjærum at «få steder i landet finnes det flere spor etter menneskene i eldre steinalder enn nettopp her». Grunnen er at «Oslofjorden er et av de befolkede stedene i verden hvor strandlinjene flyttet seg aller mest gjennom steinalderen». Dette må forstås i lys av at den totale landhevningen rundt Oslo er 221 meter, og at innlandsisen som dekket det meste av landet forsvant fra Oslofjorden bare noen få hundre år etter at den begynte å smelte tilbake for 11 600 år siden. Stadig større arealer ble på den måten tilgjengelig for leir- og boplasser, og for 10 400 år siden var Ekebergsletta erobret. Kolsåstoppen var, den gang som nå, et markant landemerke.

    For 10 400 år siden var all is forsvunnet fra fjorden, og fordi havet stod høyere enn i dag, var Indre Oslofjord mye større og hadde flere store øyer og trange sund. Paleogeografi fra Romundset mfl. (2016).

    Mer kunnskap om Oslos steinalder: NRK radio. Norges beste adresse i steinalderen.

    Referanse:

    Anders Romundset mfl. Shoreline and deglaciation chronology in southeast Norway. 2026.

    Related Posts

    Steinalderen på 30 minutter

    november 13, 2026

    De havnet i en kompost

    november 6, 2026

    Med røtter i dagens Tyrkia

    oktober 30, 2026
    Add A Comment
    Leave A Reply Cancel Reply

    NYHETSBREV
    Abonner på vårt nyhetsbrev
    geo365.no: ledende leverandør av nyheter og kunnskap som vedrører geofaget og geofaglige problemstillinger relatert til norsk samfunnsliv og næringsliv.
    KONFERANSER

    From workflow to agent
    Nov 20, 2026

    From workflow to agent

    Steinsprang i Longyearbyen registrert med fiberoptisk teknologi
    Nov 17, 2026

    Steinsprang i Longyearbyen registrert med fiberoptisk teknologi

    Skred i Kvam registrert i Sverige
    Nov 13, 2026

    Skred i Kvam registrert i Sverige

    Norske fjorder, sølv og marmor får internasjonal anerkjennelse
    Nov 10, 2026

    Norske fjorder, sølv og marmor får internasjonal anerkjennelse

    Searching seismic at scale
    Nov 06, 2026

    Searching seismic at scale

    A tale of a cave or how much in-place volume you might be missing
    Nov 19, 2026

    A tale of a cave or how much in-place volume you might be missing

    Polymetallic nodule discovery onshore Peru
    Nov 18, 2026

    Polymetallic nodule discovery onshore Peru

    A jump in the deep
    Nov 17, 2026

    A jump in the deep

    It boils down to connectivity
    Nov 16, 2026

    It boils down to connectivity

    Technology is not the bottleneck anymore
    Nov 16, 2026

    Technology is not the bottleneck anymore

    OLJEPRIS
    BCOUSD quotes by TradingView
    GULLPRIS
    GOLD quotes by TradingView
    KOBBERPRIS
    Track all markets on TradingView
    GeoPublishing AS

    GeoPublishing AS
    Trollkleiva 23
    N-1389 Heggedal

    Publisher & General Manager

    Ingvild Ryggen Carstens
    ingvild@geopublishing.no
    cell: +47 974 69 090

    Editor in Chief

    Ronny Setså
    ronny@geopublishing.no
    +47 901 08 659

    Media Guide

    Download Media Guide

    ABONNEMENT
    NYHETSBREV
    Abonner på vårt nyhetsbrev
    © 2026 GeoPublishing AS - All rights reserved.

    Type above and press Enter to search. Press Esc to cancel.