Det nåværende deponiet på Langøya blir i henhold til NOAHs prognoser fylt opp i løpet av 2024, skriver regjeringens ekspertuvalg i sin rapport som ble levert klima- og miljøminister Ola Elvestuen den 4. november.
I rapporten skriver utvalget at det er mulig å få til en reduksjon i mengdene farlig avfall med de rette virkemidlene.
Samtidig vurderer utvalget at det vil ta tid å øke gjenvinningen av farlig avfall og at Norge må ha tilstrekkelig deponikapasitet for farlig avfall når dagens deponi er fullt.
Nei til Brevik
Utvalget konkluderer ikke med hva som vil være beste sted for et nytt deponi, men mener staten ikke bør arbeide videre for en deponiløsning i Brevik. Dette knytter utvalget blant annet til at bedriften Norcem planlegger fortsatt uttak av kalkstein i gruvene.
Utvalget mener også det er viktig at staten vurderer mulige overgangsløsninger hvis et nytt deponi ikke er klart i tide.
Utvalget konkluderer likevel ikke om hvor et slikt deponi bør ligge.
Brevik best egnet
Miljødirektoratet vurderte mulige lokaliteter for et nytt stort deponi for farlig avfall i 2016 på grunnlag av en grovutvelgelse av lokaliteter foretatt av DMF og en geologisk vurdering av egnetheten til disse foretatt av NGU (Egnethet for deponi vurdert). Utvelgelsen av lokaliteter som ble vurdert ble gjort ut fra følgende kriterier:
• Lokaliteten bør ligge ved kysten mellom svenskegrensen og Nord-Trøndelag
• Eventuell pågående virksomhet på lokaliteten må være avviklet senest 2020.
• Lokaliteten må være relativt nær en havn som kan ta imot middels store skip, eller ha mulighet for å anlegge en slik havn.
• Lokaliteten bør ha et oppfyllingsvolum som kan romme minst 20 års drift, dvs. i størrelsesorden 10 mill. m3.
• Lokaliteten bør aller helst ligge under grunnvannstand og bestå av bergarter med begrenset sprekkdannelse og vann-inntrengning.
Av de 14 lokalitetene som ble vurdert viste det seg å være få som var aktuelle. Miljødirektoratets vurdering var at Dalen gruver (Brevik) framstod som best egnet.
I rapporten fra ekspertuvalget vises det til at tidligere gjennomganger har vist at det er vanskelig å finne tilgjengelige og egnede lokaliteter. Det kan være en rekke grunner til dette, herunder at deponering vil kunne blokkere for uttak av gjenværende ressurser som er eller kan tenkes å bli drivverdige i framtiden, at volumene er for små eller vannfylte, at de geologiske, geokjemiske og hydrogeologiske forholdene er lite egnet og at beliggenheten er ugunstig med hensyn til transportavstander, logistikk og adkomst.
Utvalget sier videre at det kan være fordeler med å sprenge ut nye fjellhaller spesielt for formålet. De kan i prinsippet lokaliseres der det er mest gunstig ut fra helhetlige vurderinger av de forholdene som er nevnt ovenfor.
3 områder vurdert
Utvalget har diskutert tre mulige deponiområder i detalj, uten å gi prioritet til noen av dem:
- Raudsand i Møre og Romsdal. Utvalget konstaterer at tiltakshaverne ser det som realistisk å få etablert et nytt deponi før 2024. Dette forutsetter imidlertid at reguleringsplanen for området blir fastsatt av Kommunal- og Moderniseringsdepartementet (KMD), at de relevante sektormyndighetene har fått framlagt et tilstrekkelig grunnlag for å gjøre sine vurderinger, samt at alle nødvendige tillatelser etter sektorlovverk er gitt.
- Mulen i Odda, Hordaland. Boliden siden 1986 deponert jarositt og annet farlig avfall som oppstår i produksjonen av sink i fjellhaller utsprengt spesielt for formålet. Odda kommune har nylig vedtatt reguleringsplan som åpner for videre deponidrift i fjellmassivet.
- Gudvangen stein i Sogn og Fjordane.har i en årrekke drevet uttak av anortositt som har etterlatt tunneler og bergrom i fjellet. Norsk Gjenvinning AS i samarbeid med Gudvangen Stein AS vurderer planer for etablering av et deponi for avfall, herunder også visse typer farlig avfall, i bergrommene.