Reinsdyret var for steinaldermenneskene det Clas Ohlson, Hennes & Mauritz og Rema 1000 er for menneskene i dag.
Utgravninger av flere boplasser i Sør-Europa har vist at steinaldermenneskenes diett for det aller meste bestod av rein, opp mot 95 prosent. Alt av kjøtt, fett og innvoller gikk inn i kosten.
Reinen var altså det absolutt viktigste byttedyret for de første moderne menneskene (sapiensene). Det var dette istidsdyret som holdt dem i live da det under Istiden var som kaldest.
Andelen rein i matstellet varierte med klimaet. Jo kaldere det var, jo større innslag av rein i forhold til andre byttedyr. Under kuldeperioden yngre dryas (12 800-11 700 år siden) var for eksempel andelen rein over 90 prosent. Men da det brått ble varmere i været for 11 700 år siden, ble det helt slutt på reinsdyrstek til middag.
Men reinen ga mye mer enn råvarer til måltidene.
Av knoklene og gevirene fikk steinaldermenneskene nåler, spydspisser, harpuner, fiskekroker og skrapere, kanskje også smykker, skinnet ga klær som bukser, jakker, votter og sko (vinterskinnet har hule hår som fanger varme og avviser vann), teltduker, soveposer og bæreposer (for vann), tenner ble til verktøy, sener og leddbånd ble brukt til sytråd, buestrenger, snorer og tau, mens fett ble anvendt til enkle lamper. Ingenting gikk til spille.
Kort sagt, reinen ga alt det steinaldermenneskene trengte for klær, telt, redskaper, våpen, husgeråd og annet som vi i dag får ved å tråle de store kjedebutikkene.
Arkeologer i Sør-Europa har tradisjonelt omtalt Magdalénien som «reinens tidsalder». Nyere forskning viser imidlertid at betegnelsen dekker et langt bredere tidsspenn. Hele den 30–40 000 år lange perioden fra de første sapiensene kom inn i regionen, til reinen forsvant fra Sør-Europa ved starten av holocen, kan med rette beskrives som «reinens tidsalder».
Kilde: Reidar Andersen og Olav Strand. Den lange vandringen. Rein og mennesker gjennom 500 000 år. 2025.