Bergindustri

Media har fortalt oss at vi her i Norge sitter på en av verdens største ressurser av metallet thorium. Ekspertene er ikke nødvendigvis enig i dette, og i alle fall er det langt igjen før vi med en viss grad av sikkerhet kan si noe om ressursens størrelse, og – om metallet kan utvinnes på en lønnsom måte.

Gjennom flere hundre år forsynte Selbu så godt som hele Norge med kvernsteiner. På 1800-tallet var storparten av brødet som ble spist her til lands bakt av mel som var malt med glimmerskifer.

Ethvert geologisk museum med respekt for seg selv har sølv fra Kongsberg. De gamle gruvene er viden kjent for sine praktfulle stuffer, og gedigent sølv som hovedmineral, slik man finner det her, betraktes som relativt sjeldent.

Metallprisene har gått ”til himmels” de siste årene, og det er større interesse for å lete etter nye malmforekomster enn på flere tiår. En reise gjennom landet forteller om små og store selskaper som er engasjert i å kartlegge gamle så vel som nye forekomster. Det er igjen gode tider i mineralbaransjen.

Vi fikk en oppgave fra redaktøren i GEO om å «skrive en artikkel om larvikitt, Norges nye nasjonalbergart, men den må ha en original vinkling, noe som ikke er sagt før». Hvordan løste vi den? Jo, vi dro til London, selvfølgelig.