Etter at Norge og noen ytterst få andre land i verden har snakket om karbonlagring i mer enn 20 år, finnes det fortsatt bare noen få anlegg i hele verden. I snitt bygges det cirka ett anlegg for karbonlagring hvert tiende år.
Nå vil Jonny Hesthammer, i BT 29.02 (Vi trenger karbonlagring for å nå klimamålene), at Norge skal satse på rask og voluminøs utbygging av slike anlegg. I sitt debattinnlegg sier han blant annet at Norge må ta i bruk sin lagringskapasitet og være et knutepunkt for hele Europa for å nå «1,5-gradersmålet».
Det kan han bare drømme om. Målet er urealistisk når vi ser på de dimensjonene og kostnadene som er nødvendige.
Det interessante er at Hesthammer i sitt debattinnlegg selv argumenter på en utmerket måte for at karbonlagring i stor skala er fullstendig urealistisk.
Han trekker frem de viktigste argumentene:
1) Vi må bygge mer enn 20 karbonlagringsanlegg pr. måned de neste 20 årene, og det til tross for at utbyggingshastigheten på verdensbasis opp til nå har vært usedvanlig langsom, samt at det første norske prosjektet tidligst kommer i drift i 2023.
2) Karbonlagring er svært energikrevende, mye av vinningen vil med andre ord gå opp i spinningen.
3) Det er forferdelig dyrt (kostnadsbildet omfatter fangst, transport, injeksjon og overvåking), og er i tillegg svært uoversiktlig, noe som tilsier at andre løsninger vil tvinge seg frem.
Det er en sterk politisk vind i dette landet for å løse «klimaproblemet». Å satse på fangst og lagring av CO₂ er dessverre et gedigent feilspor.
Hvis målet er å redusere CO2-utslippene til atmosfæren, bør overskuddet fra det norske oljefondet brukes på en måte som gir mer reduksjon i utslipp for pengene.
Debattinnlegget ble publisert i bt.no den 7. mars.
Hesthammer delte også sine meninger rundt CCS i et intervju med organisasjonen Besteforeldrenes klimaaksjon. Les et sammendrag av intervjuet her.
3 kommentarer
I Sverige finns 23 pappersmassebruk och 15 kraftvärmeverk som släpper ut mer än 300 000 ton CO2 (de flesta mer än 500 000 ton), nästan all denna koldioxid är biogen. Totalt handlar det om drygt 30 miljoner ton CO2 om året från dessa anläggningar. Potentialen för bio-CCS (BECCS) är alltså stor i Sverige, där de totala växthusgasutsläppen idag är 52 miljoner ton CO2/år. I alla dessa anläggningar producerar man både el och värme. Vid en avskiljning förlorar man elutbyte, men i stort sett allt bli istället värme som kan användas, t ex för fjärrvärme. Så energiförlusten är inte så stor. Totalkostnaden uppskattas till 60 – 100 euro/ton CO2 för hela kedjan. Det är lägre än den svenska koldioxidskatten som ligger på 110 euro/ton CO2, men mycket mer än priset i ETS.
Jämfört med den norska oljan och gasen, som varje år ger globala utsläpp på 350 miljoner ton CO2 är förstås 30 miljoner ton inte mycket. Så det bästa för klimatet är att sluta pumpa upp olja och gas.
Menneskeskapt CO2 utgjør 0,12% av klimagassene herav Norge 0,000144% helt mikrioskooisk
NORTHERN LIGHT vil fange og lagre 0,5 mill tonn CO2 årlig .
Menneskeheten puster ut 7,6 millioner tonn CO2 i døgnet eller 19 x så mye…
Befolkningsveksten nuller ut Northern Light på 60 timer….