Close Menu
    Facebook LinkedIn
    Geo365
    Facebook LinkedIn
    BESTILL Login
    • Hjem
    • Anlegg og infrastruktur
    • Aktuelt
    • Bergindustri
    • Dyphavsmineraler
    • Miljø
    • Olje og gass
    • Geofunn
    Geo365
    Du er her:Home » Der dinosaurene lekte …
    Geoturisme

    Der dinosaurene lekte …

    Av Guest Authorjuli 4, 2019
    Del denne artikkelen Facebook Twitter LinkedIn Email
    ... og isbreene grov. Dra til Lofoten og - med GEO i hånden - få en storslått geologisk opplevelse under midnattsolen.

    Den langstrakte Lofotryggen med sine spisse tinder sees best fra avstand der den strekker seg til Lofotodden, Mosken og Værøy til venstre på bildet. På en klar dag kan også fuglefjellene bak Røstlandet skimtes fra Prestkona. Som i krittiden, da Lofoten ble dannet, er Vestfjorden nå også et hav. Dinosurene som skuet over Vestfjorden kunne dog ikke se midnattsolen som danser langs toppene for i krittiden var Lofoten lengre sør, på breddegrad som dagens London. Foto: Helge Løseth

    Facebook Twitter LinkedIn Email

    Fra fjelltoppene i Steigen, hvor jeg ferierer hver sommer, ses Lofoten som en langstrakt vegg i vest. Når midnattssolen danser over tindene i Lofoten, og Halfdan Sivertsen synger på GodNok-festivalene på Engeløya, ja da er det godt å være til. Men hvordan ble Lofotryggen dannet? Svaret på dette finner vi ikke i de eldgamle bergartene som Lofotøyene består av, men fra sedimentene i havområdene i vest. Den geologiske utviklingen av Lofoten avdekkes ved hjelp av seismiske data som «ser» under havbunnen og kjerneprøver av de sedimentære bergartene.

    Lofoten ble dannet for ca. 125 millioner år siden. Spenninger i jordskorpen, somoppstod da Norge og Grønland ville skilles, dannet store forkastninger både øst og vest for Lofoten. Mellom disse store forkastningene reiste Lofotlandet seg. Et fjelland som var mye bredere enn dagens, en halvøy som strakte seg fra Ofoten til et godt stykke sør for Røst. Og der, i fjellsidene og på elveslettene i bregneskogen levede dinosaurer. Dessverre er landflaten fra denne tiden erodert bort, men nærmest dinosaurenes fotavtrykk er man på de høyeste toppene. De eneste restene vi ser fra denne tiden i dagens Lofoten er steile knusningssoner i fjellet. Men kan jeg være sikker på at det levde dinosaurer på land i Lofoten når nærmeste landspor er på Svalbard? Svaret er ja, fordi fossiler fra Ramsåfeltet på Andøya viser at det den gangen fantes frodige skoger, og at havet rundt var rikt på dyreliv.

    Etter hvert ble Lofoten slitt ned og oversvømt. Men så, for ca. 13 millioner år siden, ble hele Lofoten, helt ut til dagens sokkelkant, igjen land. Deler av området ble så oversvømt for rundt 5 millioner år siden, men fortsatt var dagens Lofoten landområde. Dette vet jeg fordi et stort, sandrikt kystdelta fra denne tiden (Moloformasjonen) er bevart sørvest for Røst. Elver eroderte og transporterte sand til kystene, og her formet sterke havstrømmer en gigantisk sandstrand utenfor hele Nordland. De harde bergartene i Lofoten ble stående opp som en rygg.

    Så, for ca. 2.7 millioner år siden endret klimaet seg, temperaturen sank og istiden startet. Isbreer bygde seg opp på høydedragene på Lofotryggen og eroderte dypt ned i fjellmassivet. I mellomistider og perioder når isen ikke dekket kysten gravde bølger brede hakk inn i fjellfoten (strandflater). Dette pågikk gjennom gjentatte istider og mellomistider, som dagens. Til slutt, etter at havet flømmet bunnen av iseroderte daler og mesteparten av strandflaten, fikk vi dagens fantastiske Lofoten.

    Turbeskrivelse:

    Ta av fra E6 ved Tømmerneset og kjør ca. fire mil til Skjelvareidkrysset. Ta av til høyre mot Engeløya. I krysset etter broen kjører du ca. seks km mot venstre mot Steigen Kirke. Her kommer du til butikk med bensinpumper. Parker her og gå merket sti til Prestkona. Den 2,6 km lange turen går først flatt noen hundre meter og så rett opp til toppen på 646 m. Fra Prestkona er det nydelig utsikt til Lofoten.

    Koordinater funnsted:

    67º55΄56˝N; 15º 2΄35˝ E

    Skrevet av Helge Løseth

    RELATERTE SAKER

    Gull: Bømlo

    februar 3, 2025

    Gull: Gisna

    januar 6, 2025

    En visuell fornøyelse

    desember 6, 2024
    KOMMENTER DENNE SAKEN

    Comments are closed.

    NYHETSBREV
    Abonner på vårt nyhetsbrev
    geo365.no: ledende leverandør av nyheter og kunnskap som vedrører geofaget og geofaglige problemstillinger relatert til norsk samfunnsliv og næringsliv.
    KONFERANSER

    Hefaistos og Psamathe – Kan de gamle greske gudene redde dagens klimatragedie?
    May 12, 2025

    Hefaistos og Psamathe – Kan de gamle greske gudene redde dagens klimatragedie?

    Tre uker gjenstår
    May 09, 2025

    Tre uker gjenstår

    En underkommunisert faktor for CCS
    May 07, 2025

    En underkommunisert faktor for CCS

    Hva kan geologene lære av klimaendringene?
    May 06, 2025

    Hva kan geologene lære av klimaendringene?

    Oppnådde gjev status
    May 05, 2025

    Oppnådde gjev status

    OLJEPRIS
    BCOUSD quotes by TradingView
    GULLPRIS
    GOLD quotes by TradingView
    KOBBERPRIS
    HG1! price by TradingView
    GeoPublishing AS

    GeoPublishing AS
    Trollkleiva 23
    N-1389 Heggedal

    Publisher & General Manager

    Ingvild Ryggen Carstens
    ingvild@geopublishing.no
    cell: +47 974 69 090

    Editor in Chief

    Ronny Setså
    ronny@geopublishing.no
    +47 901 08 659

    Media Guide

    Download Media Guide

    ABONNEMENT
    © 2025 GeoPublishing AS - All rights reserved.

    Trykk Enter for å søke. Trykk Esc for å avbryte.