– Geovitenskapen har en sentral plass i samfunnet, og geologer og geovitere vil bli etterspurt også «etter oljen», sa Dag Helland Hansen i EMGS under DIGEX 2022-konferansen i Stavanger tidligere i april.
For å illustrere vellet av nåværende og fremtidige arbeidsplasser, trakk foredragsholderen frem plakaten som ble utgitt av The Geological Society of London (og oversatt til norsk av GeoPublishing, se lenger ned i saken) i 2020.
Både globalt, og kanskje spesielt i Norge, jobber en stor andel av geoviterne i petroleumsindustrien. Til tross for at verden ifølge Helland-Hansen vil etterspørre fossile energikilder i mange år fremover, vil det grønne skiftet – overgangen fra et fossilbasert samfunn til et samfunn drevet av fornybar energi – kunne redusere etterspørselen etter olje og gass, men samtidig skape nye, grønne arbeidsplasser.
Helland-Hansen valgte i sitt foredrag å fokusere på noen av arbeidsplassene som kan etterspørre flere geovitere i det grønne skiftet. Dette gjelder blant annet havvind, geotermisk energi, hydrogen, dyphavsmineraler og karbonhåndtering (CCS).
Norge har hatt en fordelaktig geologi som har ført til at vi har kunnet utvinne store mengder hydrokarboner. Men lykkelandet Norge ser også ut til å være godt posisjonert for utnyttelse av andre geologiske ressurser.
– Norge skiller seg ut i positiv forstand når det kommer til havvindpotensial, fremholdt Helland-Hansen og viste til vår lange kystlinje og et globalt kart som viser offshore vindhastigheter.
Innen denne sektoren vil vindkraftselskapene trenge geologisk kompetanse når det kommer til å kartlegge bunnforholdene i havet med hensyn til fundamenter for vindturbiner.
– Dette vil kreve flere typer undersøkelser, som seismikk, elektromagnetiske data og prøvetaking, og også utvikling av 3D geologiske modeller.
Også innen utnyttelse av geotermisk energi vil geofaglig kunnskap være essensielt. I Norge utnytter vi kun grunn geotermisk energi (til både varming og kjøling), men det foregår et pilotprosjekt på Svalbard som undersøker muligheten for utnyttelse av dypere jordvarme.
Geo365.no: Dype borehull gir mer varme
– Ser vi utenfor våre egne landegrenser, er det vår nabo i øst, Island, som kanskje utnytter varmen i bakken best. Her foregår det også forskning som har til mål å øke utnyttelsesgraden ytterligere ved å bore seg ned i et magmakammer.
Dyphavsmineraler kan spille en viktig rolle i det grønne skiftet. Årsaken er kort fortalt at elektrifiseringen av samfunnet vil føre til en voldsom økning i etterspørselen av en rekke mineraler og metaller som kobber, kobolt, nikkel, sjeldne jordartsmetaller og mangan til blant annet solcellepaneler, vindturbiner og batterier.
Mange av disse metallene og mineralene kan det finnes rikelig av i forekomster i dyphavet, også i norske farvann. Den forrige regjeringen startet en åpningsprosess for leting og utvinning av disse. Oljedirektoratet har fått jobben med å utarbeide en ressursvurdering.
NCS Exploration – Deep Sea Minerals 2022
26. – 27. oktober 2022
Bergen
– Det grønne skiftet innebærer at vi skal gå fra et drivstoffintensivt til et materialintensivt samfunn. Da trenger vi mineralressurser, og dyphavet vil være én kilde til disse. Kartlegging, leting, modellering og utvinning vil kreve geologer og geovitere, sa Helland-Hansen.
Foruten havvind og hydrokarboner, kan også hydrogen bli en viktig energikilde (eller hovedsakelig energibærer) vi kan hente fra havet. Hydrogen kommer i flere klassifikasjoner, eller farger, der hver farge sier noe om hvordan hydrogenet har blitt produsert og hvor klimavennlig det er. I vulkanske områder, som midthavsrygger, finnes det også kilder til naturlig hydrogen.
– For eksempel kan blått hydrogen produseres fra naturgass, der restproduktet CO2 blir lagret i undergrunnen. Det krever igjen geofaglig kompetanse.
Dag Helland-Hansen presenterte avslutningsvis en mulig visjon for norsk sokkel som involverer flere av ressursene han diskuterte.
– Hva om vi kunne utnyttet geotermisk energi i dyphavet (langs midthavsryggen) for å produsere hydrogen, og deretter utnyttet hydrogenet som drivstoff til gruvemaskineriet på havbunnen? Da kunne vi eksportert mineraler og hydrogen til kysten. Uten utslipp av drivhusgasser.