Det grønne skiftet og en elektrifisering av samfunnet vil betydelig øke etterspørselen etter en rekke metaller. Det var konklusjonen til Det internasjonale energibyrået IEA som i mai i fjor publiserte rapporten The Role of Critical Minerals in Clean Green Energy Transition.
Eksempelvis påpeker IEA at en elbil krever mer enn 200 kg metaller og mineraler, sammenliknet med drøyt 30 kg for en konvensjonell fossildrevet bil. Metallbehovet for grønn energiproduksjon viser det samme. Vind- og solkraft krever langt flere kg metaller og mineraler per produksjonskapasitet (MW) enn fossil energiproduksjon.
Solcellepaneler, vindturbiner og batterier krever en lang rekke metaller, hvorav de viktigste er kobber, nikkel, kobolt, litium og sjeldne jordartsmetaller (REE).
Dominerer på prosessering
IEA trekker frem to aspekter som påvirker risikoen på forsyningssiden (supply risk) – geografisk konsentrasjon av utvinningen av metallene, og den geografiske konsentrasjonen av hvor metallene prosesseres.
For å ta kobber som eksempel; til tross for at utvinning av kobber foregår i mange land (snart også i Norge ved Nussir-gruven), er det Chile som er den definitivt største leverandøren med en nær 30 prosent global markedsandel. Deretter følger Peru og Kina.
De tre landene står til sammen for ca. halvparten av den globale kobberproduksjonen. For grafitt og REE står Kina alene for 60 prosent eller mer av den globale produksjonen.
Verre er det med den globale prosesseringskapasiteten for de ulike metallene og mineralene.
I diagrammet over ser vi at Kina dominerer, og aller mest for de sjeldne jordartsmetallene (der de også dominerer produksjonen) med nærmere 90 prosent.
IEA påpeker at dette skaper bekymring for produsenter av solcellepaneler, vindturbiner, elektriske motorer og batterier. Endringer i reguleringer, handelsbarrikader eller politisk ustabilitet kan skape mangel på disse råstoffene. Resultatet kan bli en dyrere og forsinket energiovergang.
Dyphavsmineraler kan redusere den geografiske konsentrasjonen
Det internasjonale energibyrået påpeker at mange land og selskaper har begynt å se til dyphavet for å finne og utvinne forekomster som er rike på metallene det grønne skiftet krever.
De viser til at det pågår leting og kunnskapsbygging i eksklusive økonomiske soner i havet i blant annet Japan, Papua Ny-Guinea og Norge, og i Clarion-Clipperton Zone i Stilllehavet har Den internasjonale havbunnsmyndigheten (International Seabed Authority) tildelt en rekke lisenser til ulike selskaper for utvinning av mangannoduler. Utvinning har imidlertid ikke startet, hverken her eller andre steder i verdenshavene.
Geo365.no: Dyphavsmineraler: Starter arbeidet med KU
Geo365.no: Sikter mot 2023
Utvinning av dyphavsmineraler kan representere en ny og nødvendig kilde for å møte den kommende økningen i etterspørsel etter «grønne» metaller.
I geopolitisk øyemed kan dyphavsmineralene bidra til å redusere den geografiske konsentrerte produksjonen og prosesseringen av de strategisk viktige metallene.
NCS Exploration – Deep Sea Minerals 2022
Bergen
26. – 27. oktober 2022
Dette gjelder batterimetallet kobolt mer enn noe annet metall. 70 prosent av dagens koboltproduksjon kommer fra Kongo, og Kina prosesserer/foredler nesten 70 prosent av koboltmalmen.
Samtidig forteller USGS oss at dyphavet besitter langt større forekomster av kobolt enn hva vi finner på land. Faktisk utgjør antatte ressurser på land kun 3,7 prosent mot hele 96,3 prosent i havet.
VisualCapitalist.com presenterer et diagram som viser Kinas dominans av grønne metaller.
REE-dominansen har avtatt
Sjeldne jordartsmetaller er en gruppe metaller med en lang rekke bruksområder og svært varierende utbredelse (noen av dem er ikke så sjeldne som navnet skulle tilsi).
De sjeldne jordartsmetallene er viktige i geopolitisk sammenheng, og vårt moderne liv er avhengig av dem. Flere av dem anvendes også i materialer og konstruksjoner som er relevant for det grønne skiftet.
Tidlig på 2000-tallet stod Kina for godt over 90 prosent av den globale produksjonen av REE, og da de i 2010 besluttet å stoppe eksporten til industrikjempen Japan, steg prisene til skyhøye nivåer.
Kinas tilnærmede monopol på de strategiske metallene var til stor bekymring for blant andre EU og USA, og i de senere år har flere land begynt å øke sin produksjon. Ifølge Statista hadde Kinas andel av verdensproduksjonen sunket til 58 prosent i 2020.
Kilde: geoforskning.no