En perle av en lokalitet (og et hefte)

Stevns klint har lenge vært en favorittlokalitet. Årsaken er den naturskjønne beliggenheten i kombinasjon med den fascinerende historien som fortelles med utgangspunkt i det denne klippeveggen på østkysten av Sjælland forteller.

I år har lokaliteten tatt steget inn i den prestisjetunge Verdensarven som UNESCO står bak. Begrunnelsen baserer seg på at lagene er det beste stedet i verden å studere kritt-tertiærgrensen. Grensen representerer som kjent tidspunktet da Jorden ble truffet av en asteroide, hvorpå halvparten av alle dyrearter døde ut, inklusive dinosaurene (GEO 04/2012; «Leirsteinslaget som løste gåten»).

I heftet heter det at «klinten har haft en nøglerolle i udforskningen af sammenhængen mellom asteroidenedslag og massedød». Det er fordi Stevns Klint har en komplett lagrekke over den viktige grensen, at den er blottet over en meget lang strekning, at vi finner et stort antall forskjellige arter, og at den vitenskapelige verdien er betydelig.

Stevns Klint er en 15 km lang og drøyt 40 meter høy klippe (klint). Fra nederst til øverst finner vi kalksteiner fra sen kritt, grenselagene og kalksteiner fra tidlig tertiær (epoken danian, oppkalt etter lokaliteten Stevns Klint).

Vi kjenner krittlagene fra norsk sokkel. Lengst i sør er de reservoar for noen av våre største oljefelt (bl.a. Ekofisk).

Det midtre leirlaget, som representer grensen, er derimot mindre kjent. Fiskeleret (Fiskelerleddet) er imidlertid godt synlig i klippen. For et utrenet øye hjelper det at det er det eneste leirlaget i den 55 meter mektige lagrekken. Dertil ligger det umiddelbart under et markert overheng. For de av oss som mangler paleontologisk innsikt er det godt å vite at det inneholder alle elementene som karakteriserer massedøden ved slutten av kritt-tiden.

Leirlaget er normalt opp til ti cm tykt, og grensen mellom de to periodene kritt og tertiær går i den nedre grensen.

Fiskeleret representerer en brå stopp i kalkproduksjonen (nano-, mikro- og makrofossiler). Dette er typisk for kritt-tertiærgrensen. Navnet skyldes innholdet av haitenner, fiskeskjell og fiskeknokler.

Fiskeleret er inndelt i tre enheter, og en lignende inndeling er funnet i tilsvarende grenseprofiler andre steder i verden.

I bunn finner vi et rødlig lag som er noen få millimeter tykt. Fargen skyldes utfelling av jern og blir gjerne betegnet som «the impact layer». Det er nemlig dette laget som er «iridiumlaget» med forhøyet nivå av grunnstoffet iridium så vel som forekomst av «sjokk-kvarts» og glass. Det har med andre ord en signatur som stammer fra nedslaget.

Over det tynne, røde laget ligger et opptil fem cm tykt svart leirelag med et høyt innhold av organisk karbon. Det er interessant å merke seg at bioturbasjon er fullstendig fraværende, noe som bekrefter at havet på den tiden var livløst. Slik sett kan det sammenlignes med sedimentære bergarter fra prekambrium (som vi for eksempel finner i Finnmark) som ble avsatt før «livet eksploderte» i kambrium.

Øverst i Fiskeleret ligger et gråhvitt mergellag som gradvis går over i kalkstein, og hvor det igjen er tegn til liv.

Typisk for kalksteinene i Stevns Klint er de gjennomgående og svært godt synlige (grå) flintlagene. I følge heftet er de dannet som følge av en kjemisk prosess i ganger gravd ut av krepsdyr som levde omtrent 30 cm under havbunnen. Innfyllingen skjedde etter at dyrene hadde forlatt det komplekse nettverket av «underjordiske» ganger.

Det hører med til denne omtalen å nevne at bilder og grafikk har utmerket kvalitet. Herunder skissene til den berømte engelske geologen Charles Lyell som besøkte Stevns Klint i 1835. I det hele tatt er dette heftet en forbilledlig måte å formidle geofag på.

En reise til Stevns Klint er utvilsomt en geologisk dannelsesreise. Med heftet fra Geocenter Danmark i hånden (men helst grundig lest i forkant) bør oppholdet bli en fornøyelse.