Når jeg forteller en utenforstående at jeg er bassengmodellør, ser de litt rart på meg og tenker nok på en badevakt eller en «poolboy». Jeg er nødt til å gi dem litt innsikt før jeg blir plassert i svømmehallen for alltid. 
Et petroleumssystem defineres som et område med en aktiv kildebergart der olje og gass «blør» ut av kildebergarten. De olje- og gassakkumulasjonene som stammer fra denne kilden er en del av det samme systemet.
Historisk har bassengmodellering, eller petroleumssystemanalyse (PSA), vært en nisjedisiplin. Som regel utført av en av geokjemiker. Slik burde det ikke være. Bassengmodellering er en disiplin som integrerer praktisk talt alle fagdisipliner, og som innebærer en kvantitativ forståelse av hva som skjer i et petroleumssystem.
På norsk sokkel har det gjennom flere tiår vært lett å gi tommel opp for prospekter med tanke på kilde og migrasjon. Så lenge vi har prospektert i områder nær de gode øvre jurakildene (Mandal, Draupne, Spekk, Hekkingen), har vi kunnet konkludere med at det vært generert mer enn nok petroleum i dreneringsområdet. Jeg siterer en tidligere kollega av meg: «it’s charge galore». Det skulle bety noen sånt som at området er marinert i olje og gass. Derfor er det ikke nødvendig å bekymre seg for den delen av prospektevalueringen.
Men det er ikke alltid like enkelt: I 2016 feilet nesten 50 prosent av alle tørre brønner på norsk sokkel pga. manglende kilde og/eller migrasjon. Exxon understreket poenget med en publikasjon i AAPG Bulletin der det ble dokumentert at forståelsen av petroleumssystemet er det viktigste fagfeltet når nye letemodeller skal testes ut. Hvorfor har mange av leteselskapene tilsynelatende tatt såpass lett på denne delen av prospektevalueringen?
Jeg tror én av grunnene er at bassengmodellering framstår som en vanskelig disiplin. Undertegnede vil påstå at det ikke er så vrient, men at de mange variablene kan bli litt vel mye å ta inn over seg, og av den grunn kan jeg nok skjønne de som ikke har tiltro til dette faget.
En skal jobbe hardt for å få grep på alle beskrivelsene av undergrunnen. Det en fort får «tak» på er de store usikkerhetene i modellen. Er det eksempelvis mengden av genererte hydrokarboner som er kritisk, er det et godt ledelag fra kilden til prospektet, eller er det lekkasjen fra takbergarten som er viktig i evalueringen din?
Når vi nå beveger oss bort fra områder med intens generering av olje og gass, fra godt kjente kildebergarter, så blir det viktigere med god beskrivelse av både alternative kildebergarter og migrasjonsveiene. Godt kartlagte horisonter, bedre beskrivelse av forkastninger og variasjoner i litologi blir viktigere. Så, du som skal drive med bassengmodellering: Huk tak i din tolker og geofysiker, få tak i attributtkartene og det kvantitative de gjør på seismikken, og bygg det inn i modellen din.
Eksempel: I Mørebassenget er det påvist både olje (Ellida-brønnen) og gass (Ormen Lange-feltet). Det har likevel ikke blitt påtruffet noen god kildebergart. Jeg har en kollega som i GEO 01/2018 påstod at «kritt er dritt» i Norskehavet, men på kildesiden har kritt noe gull også. Geokjemidata fra Ellida og Ormen Lange hinter om en kritt kildebergart. Kritt er en lang periode, og i dette området også en tykk lagpakke. Kombiner geokjemidata, og de hint du kan få fra geofysikere, så har du en mulighet til å kunne avsløre hva som er den mest sannsynlige alder på kildehorisonten. Få tak i horisontene med lavest akustisk impedans, og med litt press, kanskje geofysikeren våger seg på en AVO klasse IV tolkning av en horisont?
Si at geofysiker «Per» kommer og sier til meg: «Jeg mener det er en kildebergart nede i Langeformasjonen, under Ormen Langefeltet. Jeg tror det er kilden til hydrokarbonene i dette feltet. Er du enig?» Jeg sjekker med modellen min, og mot de data jeg har fra brønn 6305/8-1 på Ormen Lange (den med olje). Da kan jeg temmelig raskt konkludere med at nei «Per», den kilden, hvis det er kilde da, kan ikke være kilden til den oljen som er bevist i feltet. Men dette åpner for nye muligheter. Og så er vi i gang, kanskje vi har en ny letemodell på gang?
KRISTIAN ANGARD
G&G RESOURCES/MIGRIS
KOMMENTER DENNE SAKEN