Close Menu
    Facebook LinkedIn
    Geo365
    Facebook LinkedIn
    BESTILL Login
    • Hjem
    • Anlegg og infrastruktur
    • Aktuelt
    • Bergindustri
    • Dyphavsmineraler
    • Miljø
    • Olje og gass
    • Geofunn
    Geo365
    Du er her:Home » En potensiell gullprovins
    Bergindustri

    En potensiell gullprovins

    Av Guest Authoraugust 9, 2024
    Del denne artikkelen Facebook Twitter LinkedIn Email
    Til tross for at gull har blitt påtruffet i flere av Kongsbergs sølvgruver, har forsøkene på å finne og utvinne det gylne metallet vært få og mislykket. Nyere undersøkelser viser at gull- og sølvmalmene ble dannet ved to forskjellige prosesser, noe som innebærer at det fortsatt kan finnes uoppdagede gullforekomster rundt den gamle bergstaden.

    Elektrum i kvarts fra Skarra nordøst for Kongsberg. Prøve fra samlingen til Norsk Bergverksmuseum. Foto: Christian Berg

    Facebook Twitter LinkedIn Email

    Det er i 2024 400 år siden Kongsberg ble en bergstad etter at det året tidligere ble funnet sølv. Sølvet fra Kongsberg er godt kjent blant både geologer og mineralsamlere verden rundt. Mindre kjent er det at det også ble funnet gull på Kongsberg, eller rettere sagt en legering av sølv og gull som kalles elektrum.

    Allerede i 1630 – syv år etter sølvfunnet – ble det første funnet av elektrum gjort i gruven Braunschweig, som ligger på Underberget – det østligste gruvefeltet i Gruveåsen ovenfor Kongsberg. Etter hvert som årene gikk, ble elektrum funnet i flere andre gruver.

    geo365.no: Bygget på sølv

    I 1697 ble det avdekket noe som så ut til å være en svært rik gullmalm i gruven Beständige Liebe. Det ble investert betydelige beløp for å bygge opp infrastrukturen i området rundt gruven – her skulle det i framtiden utvinnes gull for store verdier!

    Men etter hvert som gruvehullet ble dypere, forsvant gullmalmen. I 1704 var det til alles skuffelse og fortvilelse ikke grunnlag for å holde Beständige Liebe i drift lenger. De få myntene som hadde blitt preget av gullet fra gruven kunne på langt nær dekke investeringene som hadde blitt gjort.

    Siden den gang har ingen snakket om å utvinne gull på Kongsberg, selv om det ble funnet gull i noen flere gruver utover 17- og 1800-tallet.

    De fleste funnene av gull i gruvene på Kongsberg ble gjort på 1600- og 1700-tallet. Noen få funn ble innrapportert på 1800-tallet, og det siste i 1865 fra Blårud skjerp sør for Kongsberg. Totalt ble det funnet gull i mer enn 20 av sølvgruvene.

    Etter dette ble det ikke registrert noen nye funn av gull så lenge Sølvverket var i drift. Var det ikke mer gull i gruvene? Eller gikk det meste av gullet som ble funnet sammen med sølvmalmen inn i smelteovnene? Vi vet ikke.

    Elektrum fra gruven Beständige Liebe. Tilhører Naturhistorisk museum, Oslo. Foto: Øivind Thoresen

    Opptrer i kvartsårer

    I Gruveåsen vest for Kongsberg oppdaget bergmennene rust-vitrende bånd i gneisene – disse båndene ble kalt fahlband. Rust-vitringen skyldes at gneisene i fahlbandene er rike på svovelkis (FeS2) og andre kismineraler. Svovelkis reagerer med vann og luft for å danne jernoksider og jernhydroksider – de samme forbindelsene vi finner i rust på gamle biler.

    Det tok ikke lang tid før de første gruvearbeiderne på Kongsberg forsto at fahlbandene var viktige for sølvet. Det var nettopp der fahlbandene ble gjennomskåret av tynne årer som hovedsakelig besto av mineralet kalsitt (kalkspat), at de traff på sølvet.

    Det at gruvearbeiderne forsto at de måtte lete etter sølv i skjæringen mellom fahlband og kalsittårer gjorde at de raskt fant nye forekomster.

    Sølvgruver og -skjerp i Kongsberg-området. Gruver hvor elektrum ble funnet er markert med gul sirkel

    For å finne ut hvordan gullet opptrådte, må vi lete i gamle artikler og rapporter. Hans Strøm (1726-1797), sogneprest i Eiker, ga i 1784 i boken «Physisk-Oeconomisk Beskrivelse over Eger Præstegiæld i Aggershuus Stift i Norge» en beskrivelse av hvordan gullet (eller gullholdig sølv) opptrer i gruvene ved Skarra:

    «Og det er i denne, som andre Kongsbergske Sølv-Gruber, en almindelig Regel, at naar Spathgangene, hvori Sølvet jevnlig brækkes, mødes eller giennemskiæres af Qvartz, er Sølvet gyldisk …».

    Observasjonen av at gull opptrer sammen med kvarts er i samsvar med hva som er skrevet i andre gamle artikler og rapporter fra gruvene på Underberget og Vinoren.

    Mens det «normale» sølvet på Kongsberg, som ikke opptrer i elektrum, kan knyttes til skjæringen mellom fahlband og kalsittårer, er gullet altså knyttet til kvarts. Dette tyder på at sølvmalmen og gullmalmen ble dannet ved to forskjellige prosesser.

    Når preparater av gullmalmen studeres under mikroskop og sammenlignes med prøver av sølvmalmen, kommer det tydelig fram at det dreier seg om to forskjellige typer malmer.

    Gullmalmen inneholder for øvrig tre mineraler som aldri tidligere har blitt beskrevet fra sølvmalmen: hessitt, bournonitt og boulangeritt.

    Mikroskopbilde av gullmalm fra Skarra. I denne prøven inneholder elektrum omtrent 85 vektprosent gull og 15 vektprosent sølv. Det gule mineralet er elektrum. Andre mineraler: Qtz = kvarts, Py = svovelkis, Cal = kalsitt, Bon = bournonitt

    Må forstå dannelsen

    Det store spørsmålet er: Finnes det mer gull i åsene rundt Kongsberg?

    Alt av gull som er rapportert fra Kongsberg ble funnet under drift av forskjellige sølvgruver. Som tidligere nevnt lette gruvearbeiderne etter sølv der fahlbandene ble kuttet av tynne årer med kalsitt.

    Hvis det som foreslås her er riktig, at malmen med elektrum (gullmalmen) er dannet under andre malmdannende prosesser enn sølvmalmen, er det ingen grunn til å tro at forekomsten av gull er begrenset til steder der fahlbandene kuttes av kalsittårer.

    Før vi vet mer om hvordan gullmalmen ble dannet, må vi være åpne for at det kan være mer gull i hele området mellom Saggrenda, Vinoren og Skarra (se kartet).

    Uansett tyder alt på at gullet i området rundt Kongsberg opptrer i kvartsårer. Årer med kvarts er imidlertid et vanlig fenomen i mange bergarter, og utfordringen blir dermed å forstå dannelsen av de gullførende kvartsårene.

    KÅRE KULLERUD

    Konservator, Norsk Bergverksmuseum

    RELATERTE SAKER

    Mektig populært sølv

    mai 28, 2025

    Av hensyn til sikkerhetspolitikk

    mai 16, 2025

    Første utskipning fra Engebø

    mai 15, 2025
    KOMMENTER DENNE SAKEN

    Comments are closed.

    NYHETSBREV
    Abonner på vårt nyhetsbrev
    geo365.no: ledende leverandør av nyheter og kunnskap som vedrører geofaget og geofaglige problemstillinger relatert til norsk samfunnsliv og næringsliv.
    KONFERANSER

    Den hemmelige historien om den gamle jorden
    May 28, 2025

    Den hemmelige historien om den gamle jorden

    Skjelv følt i Longyearbyen
    May 26, 2025

    Skjelv følt i Longyearbyen

    A blueprint for Norwegian sulfide exploration
    May 23, 2025

    A blueprint for Norwegian sulfide exploration

    Advarer om vårflom
    May 21, 2025

    Advarer om vårflom

    Elektrisitet kan bekjempe kysterosjon 
    May 20, 2025

    Elektrisitet kan bekjempe kysterosjon 

    OLJEPRIS
    BCOUSD quotes by TradingView
    GULLPRIS
    GOLD quotes by TradingView
    KOBBERPRIS
    Track all markets on TradingView
    GeoPublishing AS

    GeoPublishing AS
    Trollkleiva 23
    N-1389 Heggedal

    Publisher & General Manager

    Ingvild Ryggen Carstens
    ingvild@geopublishing.no
    cell: +47 974 69 090

    Editor in Chief

    Ronny Setså
    ronny@geopublishing.no
    +47 901 08 659

    Media Guide

    Download Media Guide

    ABONNEMENT
    © 2025 GeoPublishing AS - All rights reserved.

    Trykk Enter for å søke. Trykk Esc for å avbryte.