Sydvaranger ble slått konkurs i november. Bare seks år etter oppstarten, og 18 år etter at Sydvaranger AS avviklet den malmbaserte virksomheten i 1997 (GEO 06/2008; «Ny oppstart etter 99 år», GEO 06/2009; «Første skipslast i november»).
Nå står det klart for de fleste at gruvedriften i Kirkenes har lidd av mer enn «fallende jernmalmpriser». Ledelsen får det glatte lag av bergingeniører som har god kunnskap om bedriften.
Drev rovdrift
Det siste året har det blitt kjent at Sydvaranger Gruve har tatt ut for lite gråberg. Konsekvensen er at det blir vanskeligere å få tilgang til god malm på et senere tidspunkt. Per Helge Høgaas, forretningsutvikler i SINTEF, synes dette er alvorlig.
– Bedriften måtte ta affære da jernmalmprisen falt og iverksatte kortsiktige tiltak for å sikre raske inntekter. Men manglende uttak av gråberg som et innsparingstiltak vitner om total mangel på langsiktige tenkning, og selskapet har helt klart handlet i strid med mineralloven, sier Høgaas som kjenner bedriften svært godt.
Høgaas har bakgrunn som teknisk direktør i Sydvaranger Gruve, fra 2006 til 2011, og han jobbet også i Sydvaranger AS i to perioder, inntil gruvedriften ble nedlagt i 1997, også da pga. lave malmpriser.
– Det må derfor være lov å spørre om styret i selskapet har ivaretatt rollen sin. Vi snakker muligens om et lovbrudd her, fremholder Høgaas.
En varslet ulykke
Problemene det siste året skyldes også raset i Storsleppa for to år siden. «Denne hendelsen førte til at store malmmengder ble utilgjengelig i den sentrale delen av Bjørnevann-forekomsten,» skriver DMF i en redegjørelse etter konkursen. DMF sier imidlertid ingen ting om uttaket var et mulig brudd på driftskonsesjonen.
– Storsleppa var godt kjent for oss som jobbet med gruvedriften. Den var kartlagt i detalj, og det var om å gjøre å unngå underkutting, slik at det ikke oppstod et ras. Ledelsen har imidlertid sett bort fra den kunnskapen som eksisterte om dette området, og den handlet stikk i strid med faglige råd da malmbrytingen startet der, hevder Høgaas.
– Resultatet var at store mengder med god malm ble gjort utilgjengelig, reservene forsvant over natten, og det ble nødvendig å bryte malm med lavere verdi andre steder.
Høgaas kaller raset en grov hendelse som hindret tilgang til god malm, og i ettertid må det være lov å spekulere i om det var da det ble besluttet å redusere uttaket av gråberg for å redusere kostnadene ved malmbrytingen.
– Det som har skjedd er forferdelig, det er ikke å ta for hardt i å si at Sydvaranger Gruve har røvet forekomsten, slik bedriften har drevet på i flere år, og det verste er at det kan ha ødelagt for fremtidig aktivitet.
– Det er underlig at DMF har latt det skje, år etter år, sier Høgaas.
Direktoratets rolle
I etterkant av konkursen er det nemlig mange i fagmiljøet som har stilt seg undrende til den rollen som DMF har spilt. DMF la derfor ut en uttalelse på sine hjemmesider den 26.11. Men den etterlater seg dessverre flere spørsmål enn svar.
– Direktoratet må stå frem og fortelle hele historien, mener Høgaas.
– Vi må kunne forvente at Direktoratet ivaretar rollen sin, det må ansvarliggjøres, hvis ikke kan vi ikke ha tillit til dem som forvaltningsinstitusjon.
Per Helge Høgaas mener derfor at DMF må på banen og fortelle på hvilken måte institusjonen har ivaretatt rollen sin på vegne av regjeringen.
Vi skimter konturene av en norsk gruveskandale. Aktørene består av et utenlandsk gruveselskap som ser ut til å mangle både kompetanse og respekt for det norske lovverket, og Direktoratet for mineralforvaltning som ikke har grepet inn på tidspunkt da loven ble brutt.
I tider hvor mineralbransjen er ekstremt avhengig av goodwill i det norske samfunnet for å få lov til å starte opp nye gruver, er saken med Sydvaranger Gruve særdeles uheldig. Derfor er det mange bransjefolk som nå ønsker en utfyllende forklaring fra Direktoratet for mineralforvaltning.