Da Statoil forberedte olje- og gassfeltet Trolls oppstart i 1995, var det ønskelig å få oversikt over eventuell innsynkning på et tidlig tidspunkt. Det var ikke ønskelig med en gjentakelse av Ekofisk.
Ekkolodd, datidens standard for havbunnsmålinger, var for upresist. Løsningen som ble foreslått var å måle vanntrykket. Synker havbunnen inn, øker høyden av vannkolonnen over og dermed trykket.
– Metoden viste seg svært presis, med 2–3 mm nøyaktighet ved 300 meters dyp – på nivå med målinger på land. Jeg tror mange ikke har tatt inn over seg presisjonen som vanntrykksmålinger gir, forteller Ola Eiken, daglig leder i Quad Geometrics.
Eiken forstod tidlig at teknologien også er godt egnet for å utføre målinger med motsatt fortegn – heving. Der utvinning av olje, gass eller grunnvann bidrar til innsynkning, resulterer injeksjon i at havbunnen løftes opp.
– For storskala CCS-prosjekter er forståelse og håndtering av trykk avgjørende. Lagringskapasitet avhenger av kompresjon av formasjonsvannet og poreekspansjon. Ekspansjonen gir heving – og ved å måle denne, kvantifiseres kapasitetsøkningen direkte.
Han mener trykkmålinger har fått for lite oppmerksomhet sammenliknet med målinger av CO2-skyen og bruken av seismikk. Han anerkjenner at trykket kan måles i injeksjonsbrønnen(e), men dette gir kun punktvis innsikt.
For god kontroll på trykket kan være avgjørende for å lykkes med storskala lagring av drivhusgassen. Da Snøhvit begynte injisering i 2008, steg trykket kraftig nær brønnen etter kort tid. Modeller antydet barrierer og dårlige reservoaregenskaper, men det lot seg ikke gjøre å komme til bunns i årsaken. I 2011 ble beslutningen tatt om å bytte til en annen formasjon.
Trykk kan også skape nabokonflikter. I akademiske miljøer – og høyst trolig også internt i selskaper – har det blitt diskutert hvordan tilgrensende lisenser for CO2-lagring kan påvirke hverandre. Dette vil også måtte bli et tema for myndighetenes oppsyn med virksomheten.
Troll-akviferen, som Northern Lights skal bruke, strekker seg over flere lisenser for CO2-lagring på Hordaplattformen. Hvis nabooperatørene også begynner injeksjon de kommende årene, deler de altså samme lagringsplass. Og det er til syvende og sist trykket som bestemmer hvor store volumer av drivhusgassen som kan lagres i en gitt formasjon.
Quad Geometrics har tatt del i forskningsprosjektet SHAPE (Seafloor Height from Aqua PressurE for offshore CO2) sammen med Equinor og NGI siden 2021. Prosjektet har som mål å undersøke målemetodikker knyttet til offshore CO2-lagring og forbedre nøyaktigheten av dem. Det har fått støtte gjennom CLIMIT-programmet.
Les hele saken på geoforskning.no