«Det er nemlig allment kjent blant forskere, men ofte glemt, at «det er lett å finne bekreftelser for nesten enhver teori, hvis du leter etter bekreftelser» (Conjectures and Refutations, 1963, Karl Popper).»
Det som imidlertid kjennetegner en god teori er at den overlever ethvert forsøk på å vise at den er gal.
«Når man derimot observerer ut fra teorier som «ikke utelukker noe, ser man bekreftelser over alt» (Popper, 1963). Slike teorier blir av vitenskapsteoretikere klassifisert som kvasiteorier,» spør Per Arne Bjørkum i en kronikk i Aftenposten.
«Selv om disse teoriene appellerer til observasjoner og eksperimenter, så lever de ikke opp til de krav som stilles til vitenskapelige teorier.» skriver han videre.
Bjørkum påpeker også at «Ett av fellestrekkene er at klimateorien ikke er eksakt. Den består egentlig av litt over 100 ulike modeller som alle gir ulike fremtidige temperaturbaner på Jorda. Klimaforskerne er enige om at en betydelig del av årsaken til denne usikkerheten skyldes at vi pr. i dag har «mangelfull kunnskap» om klimaet og det fører til «upresise modeller om klimasystemet» (The Physical Science Basis).»
Bjørkum fremholder også at klima er et komplekst kaotisk system som styres av mange prosesser som virker sammen på måter vi ikke helt forstår. Han mener derfor at vi ikke kan forvente at man skal kunne komme med eksakte påstander slik vi er vant til i fysikk.
«Man vil kunne øke klimateoriens vitenskapelige status hvis klimapanelets forfattere avstår fra et, i denne sammenheng, meningsløst statistisk språk og heller, som er normen i forskning, tilstreber å tydeliggjøre hvilke observasjoner som ville vært i strid med teorien,» skriver Per Arne Bjørkum til slutt.
Les kronikken her.
Add A Comment