Ideen er meget god. Longyearbyen bør få status som Europeisk Geopark. En geopark i Longyearbyen vil «bli lagt merke til internasjo¬nalt og vil bidra til en aktiv og fremtidsrettet turiststrategi for Svalbard,» heter det i brosjyren som nylig er utgitt av NINA (Norsk institutt for naturforskning). Vi kunne ikke vært mer enig.
Longyearbyens geologi er svært forskjellig fra den vi kan oppleve på fastlandet, og i et landskap uten vegetasjon kan de geologiske prosessene og den geologiske utviklingen forstås mye lettere. Svalbards geologi er i det hele tatt et eldorado for undervisning i geologiske fag. Ikke bare for geologistudenter, men i høyeste grad også for menigmann. Eller som det heter i brosjyren: «Få steder i verden ligger sammenhengene mellom landskap, geologi, geo¬logiske prosesser, flora, fauna og kultur så lett tilgjengelig og synlig […], som på Svalbard».
Det er ikke mange plasser i Norge som er like ensidig basert på én geologisk ressurs som Longyearbyen, og ingen av disse (for eksempel Røros og Kongsberg) har fått status som geopark. Nå som gruvedriften på Svalbard med stor sannsynlighet er på hell (med unntak for Gruve 7 som forer kullkraftverket), vil en godt organisert geopark kunne bidra til at turistene får et bredere tilbud.
Det påstås i brosjyren at bybildet i Longyearbyen er «gjennomsyret av byens historie som gruveby tilbake til John Munroe Longyear og byens opprettelse i 1906». Hvor har forfatterne det fra? Det bærer mer preg av ønsketenkning enn realiteter. Som påpekt i GEO tidligere (GEO 03/2015; «Skjebnetid for gruvesamfunnet») er det en slående mangel på gruveminner i bybildet. Det dominerende elementet er dessverre COOP-butikken. Men vi er helt enige i at Longyearbyen er «et unikt turistprodukt forsterket av beliggenheten i et arktisk landskap». Mangelen på gruveatmosfære forhindrer imidlertid ikke at Longyearbyen bør få status som GLOBAL geopark. Men før det skjer, bør myndighetene v’re stolte av og fremheve både gruvedriften og de geologiske godbitene.
Å legge til rette for en geopark på Svalbard fordi turistene som ønsker ferie som er «miljømessig bærekraftig» er imidlertid feilslått. Hvis vi legger som premiss at utslipp av CO2 er lite miljøvennlig, bør alle som tenker i slike baner holde seg langt unna øygruppen pga. den lange flyturen. At geoturistene ganske sikkert også vil leke seg med snøscooterkjøring er jo heller ikke direkte miljøvennlig i det som skal være et rent, arktisk landskap.
Brosjyren fra NINA innfører tre begreper som om de skulle være en del av språket vårt: «En geotop er et avgrenset område der en eller flere deler av den geologiske historien kan studeres og oppleves. Et geosted (geosite) er en geotop med særlig verdi som det er viktig at vi tar vare på og forvalter slik at de geologiske verdiene ikke går tapt. En geoattraksjon er en geotop som har særlig appell knyttet til allmenn opplevelse og som derfor er særlig aktuell for bruk til geoturisme.» Her har forfatterne av brosjyren introdusert en rekke begreper som jeg er litt usikker på om bør brukes i dagligtale. Kanskje det er en sak for Ellen Sigmond og hennes Norsk Geologisk Ordbok?
HALFDAN CARSTENS
PS
Det er synd at forfatterne av brosyren ikke har fått med seg elementær, geologisk rettskriving. Rett skrivemåte er trias, jura, kritt osv., ikke Trias, Jura, Kritt. Det er ingen unnskyldning at de er i godt selskap. Språkføringen er dessverre også enkelte steder ganske umoden. En god språkvask hadde vært nyttig.
«En europeisk geopark er et område med en geologisk natur¬arv av internasjonal betydning og en bærekraftig utnyttings¬strategi og sterk forvaltningsstruktur
