Den 20. juni 2025, på Stortingets siste dag før sommeren, ble Norges nye minerallov vedtatt. Den trer i kraft 1. juli 2026, erstatter mineralloven fra 2009 og skal styrke Norges posisjon som mineralleverandør. Loven svarer i stor grad på regjeringens mineralstrategi fra 2023.
– Med økt geopolitisk uro og press på globale verdikjeder, vokser behovet for mineraler som trengs i batterier, vindturbiner, digitale teknologier og forsvarssystemer. Da må vi ha et moderne lovverk som gjør det mulig å utnytte ressursene våre på en bærekraftig måte, uttalte næringsminister Cecilie Myrseth.
Bakteppet er at mineraler står langt høyere på agendaen enn for drøyt 15 år siden. Det handler ikke bare om det grønne skiftet – politiske ledere tar nå også inn over seg at sikker tilgang til mineraler og metaller, som samfunnet vårt er avhengig av, er avgjørende for å redusere sårbarhet mot eksportrestriksjoner og brudd i forsyningskjedene.
Raskere, enklere og mer koordinert
En konkret endring i mineralloven som skal bidra til å sette fart på mineralprosjekter, er at Direktoratet for mineralforvaltning (DMF) får en koordinerende rolle i saksbehandling. Sagt på en annen måte, DMF blir «kontaktpersonen» som hjelper mineralbedriftene fra a til å i søknads- og konsesjonsprosessen.
Stortinget har bedt om klare tidsfrister for saks- og klagebehandling, og muligheten for samkjørte høringsprosesser for mer effektivitet og forutsigbarhet.
En felles, eksklusiv undersøkelsestillatelse for de ulike mineralforekomstene – statens mineraler, industrimineraler og lette metaller – skal gjøre utvikling av mineralprosjekter mer ryddigere.
Tvisten mellom Nordic Mining og Arctic Mineral Resources (AMR) om Engebøfjellet illustrerer utfordringene med overlappende rettigheter til ulike mineraltyper under den tidligere mineralloven.
Striden dreide seg om rettigheter til henholdsvis rutil (statens mineral) og granat (grunneiers mineral). Høyesteretts dom i mars 2024 ga Nordic Mining eksklusiv rett til alle mineraler i forekomsten.
Andre eksempler på slike sammensatte forekomster er Fensfeltet, Helleland/Bjerkreim og apatittforekomster i Larviksområdet.
Leteselskapene kan også glede seg over at Stortinget har bedt regjeringen gi mineralnæringen unntak fra motorferdselloven ved undersøkelser, forutsatt grunneiers samtykke.
Styrker bærekraft og samiske rettigheter
Loven fremmer bærekraft gjennom en rapporteringsplikt for overskuddsmasser, som kan bidra til bedre ressursutnyttelse.
Urbefolkningens rettigheter styrkes. Ett eksempel er ved at lovens særregler for samiske forhold utvides fra Finnmark til hele det tradisjonelle samiske området.
I tillegg skal gruveoperatører som opererer i dette området betale et vederlag til berørte samiske rettighetshavere. Vederlaget beløper seg til 0,25 prosent av utvunnet verdi.
Norsk Bergindustri har prinsipielt vært imot at et slikt vederlag kun ilegges mineralnæringen, da det kan virke næringsvridende. Bransjeorganisasjonen stiller seg imidlertid positive til at regjeringen skal foreslå en modell for hvordan dette vederlaget skal fordeles lokalt, slik at det gagner bredt i lokalsamfunnene og stimulerer kommuner til å legge til rette for mineraluttak.