– Målet er helt klart – vi skal utvikle verdens mest bærekraftige mineralnæring. Ikke nest best, eller ganske bra, men verdens beste, sa næringsminister Jan Christian Vestre (Ap).
Onsdag 21. juni la regjeringen frem den nye mineralstrategien. Den har mange ventet lenge på (så lenge at Høyre i mai la frem sin egen mineralstrategi).
Men bedre sent enn aldri. Næringsministeren slo fast at sikker tilgang til kritiske mineraler er helt nødvendig for det grønne og digitale skiftet, og at Norge må bli mer selvforsynt, samtidig som vi jobber tettere sammen med våre internasjonale samarbeidspartnere og tenker norsk industriutvikling.
– Vi har naturgitte fortrinn, kompetanse og teknologi i verdensklasse som gjør at vi har et stort potensial for gjenbruk, utvinning og produksjon av kritiske mineraler. Regjeringen vil spille på lag med industrien, partene i arbeidslivet, miljøbevegelsen og lokalsamfunn for å få fart på mineralnæringen.
Mineralstrategien i fem punkter
Norske mineralprosjekter må realiseres raskere
Norsk mineralnæring skal bidra til den sirkulære økonomien
Norsk mineralnæring skal bli mer bærekraftig
Norske mineralprosjekter trenger god tilgang til privat kapital
Norge skal være en stabil leverandør av råvarer til det grønne skiftet
Lover kortere behandlingstid
Det må tålmodighet til for de som ønsker å utvikle gruveprosjekter i Norge. Mye tålmodighet.
Det må så klart påregnes år å finne og definere ressurser, bygge geologiske modeller, gjøre økonomiske studier og mulighetsstudier, for deretter å skaffe kapital og ta det endelige steget fra lete- og utviklingsfasen til utbygging og drift.
Men for mange norske bergbedrifter har det ikke stoppet der – de har også opplevd tidkrevende og utforutsigbare søknadsprosesser og saksbehandlinger. I mange tilfeller har dette strukket seg over flere år. Det gjelder ikke minst Nordic Mining og Nussir i henholdsvis Vestland og Finnmark som begge har arbeidet i mer enn 15 år med sine respektive prosjekter.
geo365.no: Frustrert over lang behandlingstid
geo365.no: Mineralprosjekt i skjærsilden
Vestre bekreftet at de vil ta grep for å rydde opp. Dette skal gjennomføres til dels ved at Direktoratet for mineralforvaltning (DMF) blir den nasjonale enheten for koordinering av søknads- og behandlingsprosesser. Sagt på en annen måte, DMF blir «kontaktpersonen» som hjelper mineralbedriftene fra a til å i søknads- og konsesjonsprosessen.
Et annet grep er en «fast track»-løsning for prosjekter som omhandler kritiske mineraler og prosjekter som skiller seg ut i positiv forstand hva gjelder bærekraft. Disse vil bli prioritert over alle andre prosjekter.
Fensfeltet trekkes spesielt frem i mineralstrategien. Forekomsten i Telemark kan være den største i Europa av sjeldne jordartmetaller – en gruppe metaller som regnes som kritiske og som vårt moderne liv er avhengig av. Regjeringen påpeker at det kan være «behov for særskilte tiltak for å sikre en rask fremdrift for en mulig utvinning», og at de vil gå i dialog med Nome kommune for å se hvordan staten kan bidra.
– Vi vil også lansere det vi kaller et «mineralkompass». Dette er en digital veileder som hjelper mineralbedrifter å få oversikt over hvilke mulige prosjekter som er innen rekkevidde å få realisert, sa Vestre.
Kompasset skal gi informasjon om blant annet tilgjengelige geologiske data, tilgjengelig infrastruktur som kraftledninger og kaier for utskipning, samt kartlag som gir oversikt over potensielle interessekonflikter (reindrift, nasjonalparker etc.).
«Regjeringen vil at søknader for strategiske og kritiske metall- og mineralprosjekter, prosjektene med lavest miljøbelastning inkludert naturskade, og prosjekter der overskuddsmasser kan gjenbrukes eller der det benyttes tilbakefylling for deponering skal prioriteres.»
Stiller strengere krav
Om Norge skal ha verdens mest bærekraftige mineralnæring, må det stilles strenge krav til arealbruk og naturinngrep, klimagassutslipp og avgangsmasser. Som nevnt over, ønsker regjeringen at de mest bærekraftige mineralprosjektene skal få fortrinnsrett i søknads- og behandlingsprosessen.
Regjeringen vil at nye mineralprosjekter skal dokumentere behovet for uttaket av jomfruelige masser før de eventuelt får grønt lys. Samtidig skal det stilles krav slik at andelen overskuddsmasser reduseres i alle prosesser. Alle masser som det er teknisk og økonomisk mulig å bruke, skal brukes.
– Vi skal videre sette ned et uavhengig ekspertutvalg som skal foreslå nye miljøkrav for deponering, inkludert sjødeponi for nye prosjekter.
Regjeringen skal legge til rette for at mineralnæringen implementerer FNs bærekraftsmål.
Bergverksbransjen skal elektrifiseres: regjeringen vil ha et mål om at alle nye større prosjekter benytter nullutslippsmaskiner og -kjøretøy seneste fra 2030, og bruke andre nullutslippsløsninger ved nyinvesteringer når teknologien tillater det.
Regjeringen vil legge til rette for økt sosial aksept for bransjen, blant annet gjennom tidlig og bedre dialog i mineralprosjekter, konsultere Sametinget vedrørende ny minerallov med målsetning om å oppnå enighet om forslag til regelverk og styrke kompetansen i DMF knyttet til mineralaktiviteter i samiske områder.
Nye mineralprosjekter skal være så arealeffektive og skånsomme som mulig for naturen, og mulig etterbruk skal planlegges allerede fra start i mineralprosjekter.
Vurderer statlig mineralselskap
Regjeringen vil bevilge midler til Norges geologiske undersøkelse (NGU) for mer kartlegging. NGU skal fullføre den geofysiske kartleggingen av landet. I tillegg får de i oppgave å utforme et eget kartleggingsprogram spesifikt for kritiske mineraler og metaller.
Ifølge Vestre skal regjeringen også ta grep for å mobilisere privat kapital, samt bidra til å risikoavlaste mineralprosjekter gjennom Grønt industriløft. Dette er et veikart som ble lansert i fjor, der målet er å skape verdier og jobber gjennom grønne investeringer.
Næringsministeren sa at de videre vurderer et statlig mineralselskap eller -fond.
– Private investeringer og privat kapital har vært og skal være hovedregelen i norsk næringsliv, og skal ikke fortrenges av statlige midler. Men om et statlig mineralselskap må til for å få i gang enkelte prosjekter, vil vi vurdere det.
De vil også vurdere andre mulige økonomiske og næringspolitiske virkemidler for å stimulere til blant annet økt utvinning og verdiskapning.
Regjeringen vil be Norges forskningsråd vurdere behovet for forskning og kompetansebygging knyttet til undersøkelser og utvinning av kritiske mineraler, utvikling av en verdikjede for sjeldne jordartsmetaller og permanentmagneter i Telemark, teknologier og metoder som kan bidra til mer effektiv og naturskånsom utvinning og automatisering/elektrifisering av gruvedrift.
Spille på lag
– Norge skal være en stabil leverandør av råvarer til grønne verdikjeder. Vi har et ansvar for å bidra til at våre samarbeidspartnere ha tilgang på råvarene som er helt grunnleggende for det grønne og digitale skiftet, sa Vestre avslutningsvis.
Han fremholdt viktigheten av å styrke samarbeidet med «våre venner», primært de nordiske landene, EU og USA. Regjeringen vil markedsføre Norge som mineralnasjon – vi skal være landet å se til for de som vil investere i eller handle bærekraftige kritiske råvarer.
Koordinerte med EUs lovforslag
Vestre forklarte utsettelsen av fremleggingen av den nye mineralstrategien med at regjeringen ville koordinere sin strategi med lovforslaget om den europeiske strategien. Det var i mars at EU la frem The Critical Raw Materials Act som skal sørge for at unionen skal bli mer selvforsynt av en rekke mineraler og metaller som er av økonomisk viktighet og hvor det er risiko knyttet til tilgangen.
geo365.no: EU skal bli mer selvforsynte
EUs lovforslag er viktig for Norge, ikke bare fordi vi er en viktig handelspartner og leverandør av enkelte mineraler og metaller, men ikke minst fordi lovforslaget også vil være gjeldende for Norge da vi er en del av EUs indre marked (EØS-avtalen).
geo365.no har tidligere skrevet at Norge er produsent av eller sitter på forekomster/mulige forekomster av følgende EU-kritiske råstoffer: grafitt, sjeldne jordartsmetaller, fosfat, scandium, kobolt, vanadium, titan, magnesium og silisium.
Mineralaktivitet – også til havs?
Den nye mineralstrategien ble presentert dagen etter at regjeringen la frem stortingsproposisjonen som åpner for mineralvirksomhet i dyphavet.
Oljedirektoratet forteller oss at det finnes store mineralressurser på norsk sokkel, ressurser som kan bidra til redusert geografisk konsentrasjon av utvinningen av kritiske råstoffer, og som kan spille en nøkkelrolle i det grønne skiftet. Norge er også unikt posisjonert for å igangsette en ny industri på norsk sokkel fordi vi allerede har en offshoreindustri i verdensklasse, samt en sterk prosessindustri på land.
Til tross for at akademia og forvaltningen har samlet inn data fra dyphavet i en årrekke, er kunnskapen rundt miljøet og ressursene fortsatt mangelfull. I første omgang vil en åpning lede til at kommersielle aktører kan starte kartlegging og datainnsamling, noe som vil bidra til å tette kunnskapshullene.
Regjeringen må imidlertid få grønt lys fra Stortinget før åpningen er et faktum.
geo365.no: Leting vil gi økt kunnskapsgrunnlag