Hvert år i januar oppsummerer Sokkeldirektoratet aktivitetene på norsk sokkel gjennom det foregående året.
Direktør Torgeir Stordal innledet sendingen ved å påpeke at det meste av norsk olje og gass eksporteres til Europa, som er helt avhengig av denne energien for «å holde hjulene i gang». Han minnet oss også om at energiinnholdet i gassen alene er hundre ganger så stor sammenliknet med norsk krafteksport.
2024 var et godt produksjonsår: De 94 operative feltene produserte drøyt 4,1 millioner fat oljeekvivalenter per dag, det høyeste nivået siden 2009. Produksjonen av gass på norsk sokkel har aldri vært høyere.
Sokkeldirektoratet forventer to-tre år med nokså stabil produksjon, før det varslede fallet tiltar senere i dette tiåret.
Stordal fremholdt at forlenget levetid for feltene har vært viktig for å kunne opprettholde den høye produksjonen. Her har utvikling og implementering av ny teknologi, flere produksjonsbrønner og nærfeltleting vært viktige faktorer.
Svakeste siden 2017
Men allerede i år vil produksjonen på norsk sokkel ifølge Sokkeldirektoratets prognoser falle noe. Direktoratet har gjentatte ganger understreket viktigheten av høy leteaktivitet for å bremse fallet i årene som kommer.
Sokkeldirektøren kunne fortelle at leteaktiviteten i 2024 var høy med 42 avsluttede letebrønner (2023: 34 letebrønner) Dette resulterte i 16 funn (2023: 14 funn), som har et foreløpig samlet estimat på ca. 252 millioner fat oljeekvivalenter (mmboe, 2023: drøyt 300 mmboe).
Sokkeldirektøren erkjente at de fleste av funnene var små, men var mindre tydelig på at resultatet må sies å være svært skuffende. Vi må tilbake til 2017 for å finne et dårligere leteår (ca. 175 mmboe), og ressurstilveksten lå langt under hva som ble produsert gjennom året (ca. 16 prosent).
Årsakene kan være flere, men vi kommer ikke foruten selskapenes fokus på nærfeltleting, altså leting nær eksisterende infrastruktur. Små funn som raskt kan settes i produksjon ved å kobles opp til produserende felter er gjerne svært lønnsomme med kort tilbakebetalingstid, samtidig som de bidrar til å forlenge levetiden til de større feltene.
Funn av større volumer vil imidlertid kreve mer satsing på leting i umodne områder.
Figuren under viser samtlige funn gjort i 2024. Størrelsen på volumene er usikre, men de tre største ser ut til å være Haydn og Monn, Othello og Cuvette.
Sokkeldirektoratet forventer like høy leteaktivitet i 2025 som i 2024 med om lag 40 letebrønner.
Feltene som venter
Stordal var uansett klar på at selv små funn kan skape store verdier, noe Sokkeldirektoratet i fjor høst la frem analyser på. For de seneste 20 årene har én krone investert i leting gitt tre kroner tilbake, og letevirksomheten har vært lønnsom i alle tre havområder.
Skal vi tro Sokkeldirektoratet, er det ingen grunn til at dette ikke kan vedvare. Det er nemlig store ressurser på norsk sokkel som vi har til gode å finne. Samtidig skal vi ikke glemme at det finnes mange funn på norsk sokkel som av ulike grunner ikke har blitt bygget ut, 78 per utgangen av 2024.
Sokkeldirektøren understreket viktigheten av å utvikle felter med vanskelige reservoarer, og at aktørene her bør samarbeide for å realisere verdiene. Ett eksempel er gassfunnet Victoria, der gassen befinner seg i et tett og dypt reservoar.
I fjor høst oppfordret Sokkeldirektoratet næringen til å ta en ny titt på Victoria og liknende funn for å sikre god ressursforvaltning og størst mulig verdiskapning for samfunnet.
Vi kan uansett forvente mange nye utbygginger i de kommende årene. Ved årsslutt telte Sokkeldirektoratet 22 prosjekter som er under utbygging eller som har godkjent utbyggingsplan, hvorav halvparten er i Norskehavet.
De største funnene som ikke står på denne listen er Wisting i Barentshavet, Linnorm i Norskehavet og Peon i Nordsjøen.
Mer statistikk om Sokkelåret 2024 finner du her