I mange år har det blitt jobbet med å fjerne den radioaktive slagghaugen ved Søve Gruver i Vestfold og Telemark.
I 2017 lanserte Norsk Gjenvinning en plan om å deponere de 14 000 tonnene med masser der Borge pukkverk i Fredrikstad tidligere har tatt ut stein. Men forslaget ble møtt med sterk lokal motstand, og Norsk Gjenvinning trakk søknaden.
Nå er det imidlertid ny giv og en endelig løsning for slagget er på trappene. Ifølge lokalavisa Kanalen, har Norsk nukleær dekommisjon (NND) fått i oppdrag å handtere radioaktivt material etter atomreaktorene i Kjeller og Halden, samt massene som ligger ved Søve.
I statsbudsjettet er det satt av 20 millioner kroner til oppryddingen ved Søve, ifølge avisa.
NND var på befaring på Søve i sommer. I etterkant har de gjennomført en innspillsrunde med aktuelle aktører som kan tenke seg å ta imot og sikre avfallet. Målet er å sende oppdraget ut på anbud før jul.
Ifølge forskningssjef i NND Nils Bøhmer, er det all grunn til å tro at dette vil koste. NND går ut fra at det må etableres et nytt og dedikert anlegg til massene fra Søve Gruver, og Bøhmer mener dette kan kreve ekstrabevilgninger på 50 til 100 millioner kroner utover de 20 millionene som er satt av i statsbudsjettet.
Om det må bygges et nytt anlegg, vil det trolig være snakk om et lokalt deponi der de radioaktive massene kan sikres og lagres i en underjordisk hall. Denne hallen vil tildekkes slik at området på bakkenivå kan benyttes som tidligere.
Massene er et resultat av tidligere gruvedrift og metallurgisk industri. I årene 1953 – 1965 utvant Norsk Bergverk AS metallet niob.
Slagget ble produsert under fremstillingen av ferroniob, og har forhøyede konsentrasjoner av uran og thorium. Slagget ble plassert i en haug rett ved verkstedbygningen, skriver Kanalen videre.
Uranet og thoriumet er ikke vannløselig, og det er dermed ingen fare for radioaktiv avrenning mot innsjøen og drikkevannskilden Norsjø som ligger et steinkast unna.
Niob er et relativt sjeldent grunnstoff i jordskorpa som brukes i stållegeringer, i elektronikk, til medisinsk og optisk utstyr og i kjernereaktorer. I driftsårene produserte Søve Gruver 350 – 400 tonn per år, noe som representerte 15 – 20 prosent av verdensproduksjonen på den tiden.
Niobforekomsten utgjør en del av Fensfeltet. Fensfeltet ved Ulefoss er et sirkulært område på ca. fire – 5 km2 som geologisk sett er en anomali i norsk sammenheng. Feltet skyldes et vulkanutbrudd for om lag 580 millioner år siden der lavaen kom fra et karbonatrikt magma. Feltet har betydelige forekomster av blant annet sjeldne jordartsmetaller.
