Skoleåret 2007/08 var det første undervisningsåret for programfaget geofag i videregående skole. Faget består av geofag X med tre uketimer, og geofag 1 og 2 med fem undervisningstimer i uka. Læreplanen antyder at deler av faget gjennomføres som feltundervisning. Elevene skal for eksempel «planlegge og gjennomføre utforsking av geofaglige forhold i en verdensdel, land eller område utenfor Skandinavia, med og uten digitale verktøy, og presentere resultatene».
Dette var utgangspunktet for at 17 elever i «geofag 1» ved Trondheim Katedralskole reiste til Island i april 2008. I samme periode hadde jeg undervisningspraksis ved skolen som en del av den femårige lærerutdannelsen ved NTNU. Siden jeg hadde hatt et utvekslingssemester i geofag ved Háskola Islands, utarbeidet jeg reiserute og det faglige opplegget i samarbeid med lærer Eli B. Herstad.
Feltarbeid er et av særtrekkene ved geofag, og derfor bør elevene få undervisning i felt. I tillegg kan direkte erfaringer gi elevene forbedret forståelse av geologiske fenomener sammenlignet med undervisning i klasserommet. Men et godt læringsutbytte av feltundervisning forutsetter forarbeid og etterarbeid. Elevene bør delta aktivt gjennom hele prosessen, og få mulighet til å ta utgangspunkt i egne faglige interesser. Det bør legges til rette for at elevene kan diskutere felterfaringene med hverandre og med læreren. Dette var bakgrunnen for å lage et opplegg som skulle tilrettelegge for at elevene skulle få forbedret læringsutbytte av en felterfaring i geofag.
Feltarbeid starter med forarbeid
Forarbeidet startet to uker før avreise. I løpet av ti skoletimer konsentrerte elevene seg om fem geofaglige emner: klima, platetektonikk, geofarer, geomorfologi og georessurser. De repeterte sine kunnskaper i emnene ved å arbeide med kjent fagstoff, bildepresentasjoner fra Island, nettressurser og ulike typer oppgaver. Hensikten var at elevene skulle få innsikt i alle emnene og satt dem i sammenheng med forhold de kunne få erfare på Island.
Deretter fikk elevene velge ett av de fem emnene som de skulle skrive rapport om i etterkant. Slik fikk elevene velge noe de syntes var interessant, og det ble dannet en gruppe for hvert av de fem emnene. Det var et krav at elevene måtte levere en individuell planleggingsskisse til feltturen. Denne skulle inneholde elevens svar på spørsmålene: «Hva vet jeg? Hva tror jeg? Hva vil jeg vite?», samt en problemstilling innenfor det emnet de hadde valgt. Planleggingsskissen skulle også ha en pakkeliste, da bekledning og utstyr er en del av det å tilpasse seg de fysiske forholdene i felt. Avslutningen på forarbeidet ble markert med at elevene gruppevis presenterte sine planleggingsskisser for lærerne i fylkesnettverket som også skulle delta på turen. Tilbakemeldingen fra elevene var positiv: forarbeidet styrket kunnskap og motivasjon før avreisen til Island.
Nye erfaringer i felt
På Island hadde vi tre døgn til rådighet. Rett etter ankomst gikk turen til Den Blå Lagune hvor elevene kunne bade utendørs i vann som holder 37-39 grader. Vannet er turkisfarget på grunn av mineraler og blågrønnalger, og stammer fra et kraftverk som utnytter geotermisk energi. Her blir varmt sjøvann pumpet opp fra borehull og ledet gjennom en turbin som genererer elektrisitet. Etterpå besøkte vi Islands meteorologiske institutt hvor vi fikk anledning til å stille meteorologene spørsmål og se hvordan de arbeidet.
Den neste dagen gikk turen til riftdalen i Thingvellir, geysir, varme kilder og til slutt krateret Kerid. Stikkende svovellukt forsterket sanseinntrykkene, noe elevene ikke kan oppleve i klasserommet hjemme. Elevene var forundret over at en riftdal så slik ut i virkeligheten, og mekanismene bak geysir ble også diskutert. Den siste dagen kjørte vi langs sørkysten av Island til Myrdalssandur, brearmen Solheimajøkull og den svarte stranda Reynisfjára. Elevene fikk sett hvilke krefter som kan være i et jøkullaup forårsaket av et subglasialt vulkanutbrudd, de fikk ta på sekskantete basaltsøyler og samlet sine egne steinprøver.
Det ble en del lengre transportetapper med buss mellom stoppestedene. For å aktivisere elevene i disse periodene, fikk de i oppgave å ta bilder av så mange skytyper som mulig. Dette viste seg å beskjeftige elevene ganske godt, fordi været på Island skifter fort. Elevene sammenlignet sine bilder av skyene med et «Skyatlas» som er utarbeidet av Naturfagsenteret og kan brukes til å klassifisere ulike skytyper. I bussen hadde vi også med geologiske kart over Island og illustrasjoner av for eksempel platedrift. Dette materialet var kjent for elevene fra før, både fra tidligere i skoleåret og fra forarbeidet. Dermed kunne elevene knytte sine teoretiske kunnskaper til fenomener de opplevde på Island.
Umiddelbart etter tilbakekomsten på hotellet i Reykjavik var det felles samling. Elevene satt sammen i emnegruppene og skrev notater fra det de hadde opplevd. Hensikten med dette var at elevene skulle få arbeide sammen, og anledning til å spørre lærerne om det de ikke forstod eller hadde gått glipp av. De skulle dessuten lære seg å bearbeide feltnotater kort tid etter dagen i felt, slik at inntrykkene ikke ble glemt.
Feltarbeidet fortsetter i etterarbeidet
Etter elevenes hjemkomst fra feltturen til Island, startet etterarbeidet for å bearbeide og systematisere erfaringene. Etterarbeidet bestod av to innleveringer. Hver elev skulle skrive en feltdagbok, som blant annet skulle inneholde egne bilder og beskrivelser av de fenomenene vi hadde besøkt. I følge en elev var arbeidet med feltdagboka «svært lærerikt og kjempeartig å skrive. Gjenopplevde liksom hele turen«.
Del 2 av etterarbeidet skulle munne ut i en skriftlig rapport. Elevene kunne samarbeide under arbeidsprosessen med rapporten, men innleveringen var individuell. Rapporten skulle diskutere problemstillingen som var formulert i forarbeidet, og være godt strukturert i innledning, hoveddel, avslutning og kildeliste. Elevene hadde omlag fire uker til disposisjon på etterarbeidet og de ble veiledet av faglæreren. Som en verdig avslutning på hele feltundervisningen, inviterte vi foreldre og samarbeidspartnere til en geofaglig aften. Her presenterte elevene gruppevis sine prosjekter fra Island. Intensjonen var at elevene skulle få trening i å presentere geofaglig informasjon for et større publikum, i tillegg til at vi fikk informert foreldrene om elevenes arbeid i geofag.
Geofagelevenes anbefalinger
Elevene sa at de valgte geofag på grunn av emner de synes var interessante, for eksempel uttrykte en elev at «de fleste elever synes at stein og dagligdagse værtyper er kjedelig. Flesteparten velger geofag på grunn av naturkatastrofer og global oppvarming«.
Geofagelevene ved Trondheim Katedralskole anbefaler geofaglærere å ha mye undervisning i felt. Men elevene påpeker at foredrag og informasjon i felt må være relevant og ikke mer detaljert enn nødvendig. De understreker også at det er viktig med noe frihet under feltopplegget, som for eksempel mulighet til å gjøre aktiviteter selv. Den gode geofagtime består av varierte oppgaver. Det kan gjerne være en introduksjonsforelesning etterfulgt av individuelle eller gruppevise oppgaver. Elevene etterspør også flere praktiske elevøvelser i geofagtimene.
Skrevet av Kari Beate Remmen