Fensfeltet: En europeisk ressurs

– Analysene viser at mineraler med sjeldne jordartsmetaller opptrer i cm-store «klumper» i vertsbergarten, og dette gjør oppredningen av malmen betydelig enklere enn der mineralene er finkornet, forteller sivilingeniør Håkon Breda-Ruud, investor og arbeidende styremedlem i REE Minerals AS siden 2011.

Dette er selve kjernen i det gjennombruddet som REE Minerals har stått for i utforskningen av Fensfeltet.

Så langt har det nemlig blitt påvist to fundamentalt ulike REE-malmer i det gamle vulkanrøret, og rauhaugitt-malmen under Fensmyra har klare fordeler framfor malmen i rødberg-malmen i Gruveåsen når det gjelder oppkonsentrering.

Fra tidligere vet vi at jordartsmineralene i rødberg-malmen måles i mikromillimeter. I rauhaugitt-malmen er de klart synlige.

Kinas dominans
Nærmere 85 prosent (!) av verdens sjeldne jordartsmetaller (REE) ble i 2016 produsert i Kina, mens Australia stod for drøyt 10 prosent av det totale volumet på 126 000 tonn. Den resterende produksjonen på omlag 6.000 tonn var det 6 andre land som besørget, ifølge USGS. Ingen av disse 6 er europeiske, og EU har vurdert sjeldne jordarter som et «kritisk råstoff» (GEO 05/2014: «Ressursene er ujevnt fordelt»).

Statistikken er altså ikke lystelig. Kina har så å si full dominans over markedet for de sterkt omsøkte metallene, og det blir hevdet at Kina målbevisst minimaliserer eksport og styrer leveransene fra egne gruver mot egen industriproduksjon.

Samtidig er det mange som hevder at behovet for sjeldne jordartsmetaller vil øke dramatisk i tiden framover. Det grønne skiftet er pådriveren (GEO 01/2017: «På vei inn i en ny steinalder»), og Kina kan faktisk allerede i år ende opp som importør av noen få REE-metaller (lantan, neodym, praseodym), ifølge en rapport fra analysefirmaet Adams Intelligence Ltd.

Det er dette perspektivet vi må ha i bakholdet når vi lærer om planene som det norske mineralselskapet REE Minerals AS prøver å finansiere.

På vei bort fra Kina
Europa har altså ingen forekomster av REE-metaller som i dag blir utnyttet. Det betyr ikke at metallene ikke finnes. I følge en rapport fra EURARE, et EU-finansiert prosjekt som har sett på muligheten for å utnytte europeiske REE-ressurser, finnes det i Europa mer enn 60 steder med REE-metaller (derav 6 i Norge).

I en rapport fra 2015 trekker EURARE fram fem områder som er spesielt interessante: 2 i Gardarprovinsen på Grønland (Kvanefjeld og Kringlerne), 1 i Sverige (Norra Kärr), 1 i Finland (Sokli) og 1 i Norge (Fensfeltet). Av disse består den norske og finske forekomsten av karbonatitter, mens de andre består av alkalibergarter med tilhørende utfordringer knyttet til oppredningen. De største forekomstene som i dag blir utnyttet består alle av karbonatitter.

Ifølge EURARE er Kvanefjeld, Kringlerne og Norra Kärr alle kommet så langt i utforskningen at de kan bli satt i produksjon i løpet av få år. Det foreligger i dag likevel ingen konkrete planer om å starte gruvedrift.

Under Fensmyra
I Telemark – innenfor det lille Fensfeltet nordvest for Skien – ligger en forekomst av sjeldne jordartsmetaller som det blir hevdet kan være blant Europas største, og som, ifølge REE Minerals, etter noen få år med avgrensning, har vist seg å være stor nok til å kunne forsyne industrien i EU med disse ettertraktede grunnstoffene i flere tiår framover.

– Endelig har europeiske industribedrifter fått en mulighet til å frigjøre seg fra Kinas dominans, sier Breda-Ruud.

Han og resten av styret i REE Minerals AS brukt har «noen årsverk» på et prosjekt de har klokkertro på. «Gleden av å skape noe» har vært en viktig drivkraft, ifølge Breda-Ruud.

Bakgrunnen for utsagnet hans er at REE Minerals AS har påvist en helt ny og hittil ukjent forekomst innenfor en begrenset del av Fensfeltet (Fensmyra).

– Vi tror at forekomsten i Fensfeltet kan være blant verdens største, og Norge vil kunne ligge i front og sikre EUs behov for disse kritiske metallene. Den er så stor at den vil gjøre det mulig å beholde både industriell produksjon og kompetanse i den vestlige verden der REE-metallene inngår.

Og med «stor» mener han en ressurs som inneholder «minst to millioner tonn REE-oksider» og at en gruve kan produsere ti millioner tonn REE-oksider i året, noe som ville ha plassert Norge som verdens 3. største produsent, etter Kina og Australia. Men ikke nok med det, REE Minerals skryter også av at de teknologiske vanskelighetene ikke er uoverkommelige.

– Det som er spesielt med rauhaugitt-malmen, til forskjell fra rødberg-malm i det samme området, er at malmen består av store «klumper» der oksidene lett kan separeres. Oppredningen er derfor ingen «showstopper», hevder Breda-Ruud.

Det som nå trengs for å få forekomsten i produksjon er tunge investeringer, og det er dette styret og ledelsen i REE Minerals AS jobber med for tiden. Selskapet anslår selv kostnaden (CAPEX) for å etablere en gruve som kan produsere 10 000 tonn REE-oksider per år til i størrelsesorden 300 millioner dollar, avhengig av om REE Minerals AS vil foreta all oppredning selv, eller om de vil bruke underleverandører til hele eller deler av oppredningen. Kostnaden for selve gruven beløper seg til 25 millioner dollar.

Ny forekomst
Fensfeltet ved Ulefoss nordvest for Skien – et sirkulært område på ca. fire-fem km² – er en anomali i norsk geologi. Eksistensen skyldes ene og alene et vulkanutbrudd for omtrent 580 millioner år siden. Det spesielle med den nå for lengst utdødde vulkanen er at lavaen kom fra et karbonatrikt magma. Bergartene i Fensfeltet domineres derfor av karbonatitter. Etter definisjonen inneholder disse bergartene mer enn 50 prosent karbonatmineraler. I tillegg har de gjerne en større andel av REE-metaller enn andre bergarter.

– Man har lenge visst at Fensfeltets bergarter inneholder sjeldne jordarter, men akkurat denne forekomsten har vært kjent i mindre enn ti år, forteller Aslak Aslaksen, daglig leder i REE Minerals AS.
Historien går tilbake til 1998 da firmaet Telebolig AS prosjekterte og planla å bygge boliger på et 30 mål stort område i Fensfeltet. Kommunen avviste byggesøknaden med den begrunnelsen at strålefaren for thorium måtte løses før byggeprosjektet kunne tillates igangsatt.

På den tiden var thorium «i skuddet», Telebolig ble lagt ned og firmaet Norsk Thorium AS ble stiftet i 2007. Etter hvert ble det klart for selskapet at REE-metaller opptrer sammen med thorium, og at det – til forskjell fra thorium – var et marked for disse metallene. I desember 2010 kjøpte derfor Norsk Thorium opp leterettigheter fra 2 andre selskaper over store områder innen Fensfeltet med henblikk på videre undersøkelser av mulige REE-forekomster.

For å gjøre en lang historie kort ble REE Minerals AS stiftet den 1.mars 2011 med utspring i selskapet Norsk Thorium.

– Vi engasjerte umiddelbart det danske konsulentselskapet 21st NORTH som startet overflateundersøkelser etter REE over hele leterettighetsområdet på ca. 5.000 mål. Geologene konkluderte med at det fantes meget interessante forekomster av REE i Fensmyra – et jordbruksområde som geologene tidligere ikke hadde sett på i detalj.

– 21st NORTH fant rauhaugitt med svært høye REE-verdier, opp til fem prosent, og med forbausende lavt thoriuminnhold (ca. 200 ppm.), noe som er mindre enn ti prosent av thoriuminnholdet i Gruveåsen.
21st NORTH anbefalte derfor å bore på Fensmyra.

De 2 borekampanjene i 2012 og 2014, med til sammen 15 hull og 2472 meter med kjerner, åpenbarte en usedvanlig stor forekomst under jordbruksarealet. Borehullene var opp mot 200 meter lange, og med en 45 graders vinkel nådde de fleste derfor ned til 145 meter. I tillegg ble ett hull boret ned til 300 meters vertikalt dyp for å undersøke om forekomsten fortsatte videre nedover i dypet.

– Med 21^st NORTH som prosjektledere ble borekjerner sendt til laboratorieselskapet Wardel Armstrong International i England for videre analyser. Konklusjonene er at karbonatitter utgjør 95 prosent av bergartsmassen, og – svært viktig – at forekomsten er utvinnbar med kjente og rimelige utvinningsmetoder.

– Boringene viste altså at forekomsten er «open-ended» i dypet og i bredden, at den ikke bare finnes i overflatebergarter, men at den går dypt ned. For å undersøke dette nærmere boret vi derfor ett hull til 300 meter, og det er derfor all grunn til å tro at forekomsten fortsetter enda dypere ned. Vi har derfor tro på at ressursen kan være mye større enn det som har blitt antydet på langt.
Ledelsen i REE Minerals ble rimeligvis oppmuntret av undersøkelsene og hevder at selskapet sitter på en homogen ressurs som lar seg utvinne.

– 21^st NORTH konkluderte også med at forekomsten er sammenlignbar i størrelse med noen av de største i verden, og at den endatil kan være mye større fordi det ikke har blitt boret til «bunnen» av den, framholder Breda-Ruud.

– 21st North konkluderte videre med at vi hadde samlet inn tilstrekkelig materiale til å kunne fastslå at ressursen er en verdensressurs, at den ikke bare er utvinnbar, men at den også i tillegg er økonomisk utvinnbar og svært konkurransedyktig i forhold til våre konkurrenter.
Sivilingeniøren legger til at forekomsten har lave gehalter av uran og thorium og derfor – til forskjell fra noen lignende forekomster i andre land – vil kunne utvinnes med kjente og rimelige skjermingsmetoder under produksjonen.

Den 12. februar 2014 sikret selskapet en utvinningstillatelse[1] fra Direktoratet for mineralforvaltning som dekker 350 mål. For REE Minerals var dette en milepæl.

– Det er den norske stat som eier alle mineraler under bakken. Myndighetene gir imidlertid utvinningstillatelse dersom de blir overbevist om at en forekomst er økonomisk drivverdig og at den kan gi varige arbeidsplasser i lokalmiljøet. REE Minerals AS oppfyller tydeligvis disse kriteriene for de norske myndigheter, sier Breda-Ruud.

Fem trinn
Det aller meste – 95 prosent – av verdens produksjon av sjeldne jordarter kommer fra lignende karbonatittforekomster. Det gjelder minst fem gruver i Kina, Australias produksjon fra Mount Weld og USAs tidligere produksjon fra gruven Mountain Pass som gikk konkurs i 2015. Fensfeltets karbonatitter er altså i godt selskap.

– Dette er selvsagt en fordel for oss fordi vi vil kunne dra nytte av den kunnskapen som er opparbeidet om oppredning av tilsvarende forekomster, mener sivilingeniøren.

REE Minerals AS har fullført et Project Economic Assessment (PEA-studie eller kostnad-nytteanalyse) og er i ferd med å gjennomføre et Pre-Feasibility-Studie (PFS). Det antydes en prosess som starter med underjordsdrift og fortsetter med oppredning i 5 stadier: 1) knusing/sortering, 2) gravimetrisk separasjon og 3) flotasjon som gir et første konsentrat (20 prosent), og fortsetter med 4) syreluting og 5) syreseparasjon for å produsere et endelig konsentrat (99,99 prosent).

– Det er alt for tidlig å si hvor de forskjellige trinnene skal utføres, men alle muligheter vurderes, og i teorien kan både gruvedriften og oppredningen skje i Ulefoss.

Når bare litt mer enn én prosent av de utsprengte massene utnyttes, sier det seg selv at det blir mye gråberg og avgang. Hva som skal skje med gråberget og avgangen er heller ikke avklart. De vurderingene tilligger mulighetsstudiet som nå står for tur.

Enorm forekomst
– Minimum indikativ størrelse er to millioner tonn REE-mineraler, og forekomsten bør derfor være mer enn stor nok for lønnsom produksjon, proklamerer Aslaksen.

Til sammenligning anslo USGS i år at verdens totale ressurser av REE-metaller er ca. 120 millioner tonn. Institusjonen presiserte samtidig at dette tallet vil øke etter hvert som resultatene av et høyt antall letekampanjer materialiserer seg.

– Det spesielle er at anrikningen fortsetter mot dypet. Ingen av de 15 hullene har nådd bunnen av forekomsten, og de har heller ikke avgrenset den sidelengs. Det er derfor svært sannsynlig at den inneholder betydelig mer enn de tallene vi opererer med i dag viser.

– Her er det nok malm for «all framtid», og vi har funnet mer enn nok til å gå i gang, det er ikke nødvendig for oss å bore enda dypere. Hva som er under 300 meter har i dag bare geologisk og akademisk interesse for oss, sier Aslaksen.

På den positive siden kommer også at forekomsten er svært homogen, ifølge REE Minerals. Det betyr, mener selskapet, at det ikke er nødvendig å bore veldig tett for å avgrense og gjøre nøyaktige ressursestimater.

Av totalt 17 REE-metaller har de kjemiske analysene vist at 16 av dem finnes i forekomsten i Fensfeltet. Men de er selvsagt ujevnt fordelt, og de 4 elementene cerium (Ce), lanthan (La), neodym (Nd) og praseodym (Pr) utgjør alene 94,7 prosent.

– Disse mineralene blir benevnt NeoCREO (nye kritiske REE-metalloksider) og er de jordartsmetallene som vokser mest i etterspørsel og raskest i pris, i henhold til analyseselskapet Adamas Intelligence, påpeker Breda-Ruud.

[1] For å kunne få utvinningsrett må søkeren kunne dokumentere å ha funnet en forekomst av statens mineraler som kan drives med et økonomisk overskudd. Utvinningsrett kan gis dersom søkeren sannsynliggjør at utviklingen på mineralmarkedene innenfor en kortere tidshorisont gjør at forekomsten vil bli drivverdig. For å sannsynliggjøre drivverdighet må forekomstens utstrekning, geometri, gehalt, avbygging (tilgjengelighet) og oppredbarhet dokumenteres. DMF krever vanligvis dokumentasjon med kjerneboringer og oppredningsforsøk. Kilde: Direktoratet for mineralforvaltning (dirmin.no).

Har lokal støtte
Å starte opp en ny gruve i Norge er imidlertid ikke enkelt. Det har flere norske mineralselskaper erfart de senere årene. Lokale motstandere kan sette kjepper i hjulene. Miljøvernorganisasjonene har også alltid høylytte motforestillinger.

Ledelsen i REE Minerals er imidlertid ikke synlig bekymret.

– Lokalbefolkningen er veldig positiv, det samme er kommunen, noe som kanskje ikke er så rart når vi vet at Ulefoss er et gammelt gruvesamfunn, sier Aslak Aslaksen.

Han minner om at det i Ulefoss har vært gruvedrift i flere perioder. Allerede fra 1657 ble det brutt jernmalm, og driften foregikk helt frem til 1927, og fra 1953 til 1965 var det drift på metallet niob som forekommer i bergarten søvitt.

– En annen viktig faktor er at vi planlegger en underjordsgruve. Her er det ikke snakk om et stort, åpent dagbrudd. Vi vil i tillegg skape mange arbeidsplasser og har derfor stor tro på at omfanget av virksomheten vil bli godt akseptert av lokalmiljøet, framholder Håkon Breda-Ruud.

REE Minerals foreløpige planer tilsier et uttak på ca. 10 000 tonn per år. Sammenlignet med at den totale verdensproduksjonen i 2016 var 126 000 tonn, ser vi at Norge kan bli en betydelig produsent som kan gi et skikkelig løft for å gjøre Europa uavhengig av Kina. Men først må selskapet ha mer penger på konto for å realisere det ledelsen mener er «et av de mest lønnsomme REE-prosjekter i verden», og etter hvert må også både en konsekvensutredning og en rekke tillatelser på plass for å få lov å starte utbyggingen.

Det blir en annen historie. Alle i mineralbransjen vet at REE Minerals AS står foran noen tøffe tak og arbeidsintensive år.