Norsk teknologi er i ledelsen når det gjelder leting og avgrensning av mineralforekomster i dyphavet.
Universitetet i Bergen gikk tidlig i bresjen. Senere har Oljedirektoratet, SINTEF og Universitetet i Tromsø fulgt opp gjennom en serie med forskningsprogrammer. Resultatet er at kunnskapsnivået vårt om havbunnsmineraler (sulfid- og skorpeavsetninger) i Norskehavet har nådd et nivå hvor det er aktuelt å diskutere leting og utvinning av kommersielle forekomster (Konsekvensutredning for mineralvirksomhet på norsk kontinentalsokkel).
Med mulighet for leting og utvinning i Norskehavet er flere oljeserviceselskaper i full gang med å utvikle nødvendig teknologi.
geo365.no: «Om og når er fremdeles et spørsmål»
Like fullt er ikke kunnskapsnivået vårt bedre enn at industrien fortsatt ikke vet hvilken teknologi som fungerer best for å finne og avgrense forekomster. Det de imidlertid vet – med ett hundre prosent sikkerhet – er at det er teknologi utviklet for oljeleting – og som må videreutvikles av oljeserviceselskaper – som vil være helt avgjørende.
I tillegg er NGUs kunnskap om sulfidavsetninger på land verdifull, men leting og avgrensning av disse baseres på helt annen (landbasert) teknologi. Når det gjelder skorper, har vi derimot ingen analoger på land. For disse må industrien helt og holdent basere seg på nybrottsarbeid.
Kort sagt: Leting etter havbunnsmineraler er en sømløs overgang fra leting etter olje og gass.
Alle aktører med interesse for havbunnsmineraler har klart uttalt at hensynet til miljøet er altoverskyggende. Men de samme reglene som vi forholder oss til på land må gjelde i dyphavet. Det betyr kort og godt at vi ikke kan forby leting og utvinning av mineraler som kan bli viktige for det grønne skiftet. Myndigheter og industri må bare sørge for at det skjer med minimal miljøforringelse.
geo365.no: «Én km2 kan gjøre Norge selvforsynt»
Samtidig er det viktig å huske på at forskningsmiljøene aldri vil få tilstrekkelige ressurser til å undersøke dyphavene. Allerede i dag sliter de med foreldet utstyr. Det er kun industrien som vil få tilstrekkelige teknologiske og økonomiske ressurser til å øke kunnskapsnivået på alle plan.
Det er derfor viktig å forstå at kunnskapshullene på om havbunnsmiljøet kun vil bli tettet av industrien.
Deep Sea Minerals 2023
Licence to Operate – Securing Minerals for the Green Shift – Technology & Innovation
Bergen 5. – 7. desember 2023
Dyphavet kan også inneholde verdifulle biologiske ressurser som menneskene kan gjøre seg nytte av. Dette aspektet har ikke fått mye oppmerksomhet, og vi må ikke glemme at det er miljøundersøkelsene som industrien gjør i forbindelse med leting etter mineraler som vil bringe mer kunnskap om biologien.
Verden står foran en potensiell menneskeskapt miljøkatastrofe. Utfasing av olje og gass i kombinasjon med økt bruk av fornybar energi kan bidra til å unngå denne. Men – som det internasjonale energibyrået har dokumentert – vil forbruket av mange mineraler da måtte øke formidabelt (The Role of Critical Minerals in Clean Energy Transitions). Dette kan vi delvis oppnå med å utvinne mer på land (med de miljøkonsekvensene det har), noe kan vi oppnå ved resirkulering (men dette vil aldri kunne bli nok), og noe (antagelig veldig mye) kan vi forhåpentligvis hente i dyphavene.
Norge er ledende i verden på olje- og gassteknologi så vel som miljøengasjement. Med dette utgangspunktet har vi nå en unik sjanse til også å bli ledende innenfor leting og utvinning av havbunnsmineraler.
La oss ikke forspille denne muligheten.