Med 3,4 millioner tonn TiO2 produsert per år står Kina for 36 prosent av verdens titanmineralproduksjon (ilmenitt og rutil). Mosambik, Sør-Afrika og Australia hører også med til stormaktene.
Men Norge er definitivt å regne med. Med Titanias ilmenittgruve i Rogaland, Kronos Titans fabrikk i Østfold og Eramet Titanium & Irons anlegg i Vestland bidrar vi med nær 5 prosent av verdensproduksjonen som totalt utgjør 9,5 millioner tonn.
Hele 90 prosent av verdens titanproduksjon (TiO2) kommer fra ilmenitt. De resterende 10 prosent kommer fra rutil. Og nå er det knappe to år før Nordic Mining starter produksjonen fra rutil-ressursen i Engebøfjellet ved Førdefjorden. Det betyr at Norges produksjon øker med 35 000 tonn TiO2 per år, iht. operatøren.
Fremtidens metall
Det er fire grunner til at titan er et verdifullt metall:
- Det tåler både høyere og lavere temperaturer enn stål og aluminium
- Det er resistent mot korrosjon
- Det egner seg for implantater fordi kroppen ikke avstøter det
- Stor styrke, dobbelt så sterk som aluminium, og like sterkt som stål, men betydelig lettere
Dertil kommer at titan er det niende mest vanlige grunnstoffet i jordskorpen (0,5 prosent), men at det likevel står på listen over kritiske råstoffer både i Europa og USA (geo365.no: «30 kritiske råstoffer», «Vil prioritere kritiske mineralprosjekter»).
Ulempen er at titan er komplisert og dyrt å fremstille fra malmen. Et gjennombrudd i produksjonskostnader vil derfor gjøre titan svært konkurransedyktig som substitutt i forhold til stål og aluminium der styrke og vekt betyr noe.
Egenskapene nevnt ovenfor gjør at titan har bred industriell anvendelse. Aller størst er forbruket av titan (91 prosent) til titandioksid (TiO2) som pigment i maling, plastikk, mat og papir.
Betydelig mindre mengder med titanmetall (5 prosent) benyttes i kjøretøyer (motorer, eksospotter, understell), fly (skrog, motorer), i forsvarsindustrien, i medisinske implantater og proteser, i desalineringsfabrikker og i litiumbatterier. For geotermisk produksjon benyttes korrosjonsresistente titanlegeringer for å motstå problemer som oppstår ved svært høye temperaturer og trykk.
Resterende mengder med metall (4 prosent) inngår i sveiseindustrien, kjemikalier, emalje, katalysatorer og glass.
I tillegg til at volumet av norsk produksjon øker etter oppstarten i Engebøfjellet, tar gruveselskapet fordel av at ressursen er usedvanlig ren og har lav radioaktivitet. Det betyr igjen at halvparten av rutil-uttaket vil gå til fremstilling av metall.
Oppfatningen av at rutil fra Engebøfjellet bare skal gå til å farge verden hvit, er derfor fullstendig gal.
– Før invasjonen i Ukraina kjøpte de store flyprodusentene mest titanmetall fra Russland. De jobber derfor nå på spreng for å få tak i titanmetall produsert i bl.a. Japan[1]. Ved å levere rutil fra Engebø til vestlig industri, vil Nordic Mining bidra i betydelig grad til å gjøre oss uavhengig av Russland og Kina, fremholder Maurice Kok, kommersiell direktør i Nordic Mining.
Spennende fremtid med titan
Fremtidens bruk av titan kan omfatte romfart, elektronikk, elektriske biler (for å redusere vekten og dermed øke rekkevidden) og klokker. Det er altså her vi kan forvente at Nordic Mining vil bidra vesentlig.
Veksten i bruk av titanmetall er også raskere enn veksten i bruk av titanpigment.
Det er i dette perspektivet vi må se fremtiden for norsk gruveindustri. For visse metaller og mineraler har vi ressurser i verdensklasse. Det vil således være umoralsk å si nei til å virksomhet i vår egen bakgård, når vi samtidig er i verdenstoppen (per capita) når det gjelder forbruk av råstoffer.
Et annet perspektiv som har kommet tydelig frem det siste året er at vi ikke kan overlate til enkeltland å være dominerende på kritiske råstoffer. Derfor har Norge en klar forpliktelse i forhold til å bidra der vi har ressurser som er kritiske.
HALFDAN CARSTENS
[1] Boeing suspends Russian titanium as Airbus keeps buying | Reuters