Norges geologiske undersøkelse (NGU) ble forbigått da forvaltningsansvaret for havbunnsmineraler skulle tildeles. OED/Oljedirektoratet (OD) trakk det lengste strået. NGU satt tomhendt tilbake.
«Forvaltningsansvaret for havbunnsmineraler på norsk sokkel er lagt til OED, og OD er departementets fagetat og bistår departementet. OD har derfor fått oppgaven med nasjonal administrasjon av alle undergrunnsdata som er samlet inn fra den norske kontinentalsokkelen og å kartlegge forekomstene av havbunnsmineraler på norsk kontinentalsokkel.»
Det likte de dårlig i Trondheim. Og hevnen er søt. I sitt høringssvar til konsekvensutredningen (Konsekvensutredning for mineralvirksomhet på norsk kontinentalsokkel, offentliggjort 27.10.22) prøver de forsmådde geologene å vise hvor mye de kan om både leting, produksjon, oppredning av mineraler og miljøovervåking, og samtidig påpeke hvor lite geologene og ingeniørene i OD kan. Ikke én positiv setning er å oppdrive. Utenfra virker det hele patetisk.
NGU feilet i 1958 da det ble sagt at «Man kan se bort fra muligheten for at det skal finnes (…) olje på kontinentalsokkelen langs den norske kyst» (geo365.no: «Et mye omtalt brev»). Skal statsinstitusjonen igjen dumme seg ut ved å motarbeide den konstruktive fasen Norge nå er i mht. leting og utvinning av havbunnsmineraler?
ODs rolle i åpningsprosessen
«Regjeringen har satt i gang en åpningsprosess for mineralvirksomhet på norsk sokkel. Olje- og energidepartementet, som har forvaltningsansvaret for havbunnsmineraler, vil lede arbeidet med åpningsprosessen. Oljedirektoratet (OD) bistår departementet i gjennomføringen av konsekvensutredningen og koordinerer det faglige utredningsarbeidet.»
Vi trodde NGU hadde til oppgave å fremsnakke norsk mineralnæring, enten den foregår på land eller til havs, men nei, slik er det ikke, i sitt høringssvar til konsekvensutredningen gjøres det et alvorlig forsøk på å snakke ned utviklingen av en fremtidig næring som har nasjonale og globale implikasjoner. Høringsuttalelsen med sin belærende tone er signert en avdelingsdirektør og en fungerende avdelingsdirektør. Står NGUs (adm.) direktør virkelig bak dette? Har hun i så fall forstått hva hun er med på?
Det som er litt tragikomisk er at NGU rakker ned på ODs ressursestimater lenge før OD kom med sitt ressursestimat (geo365.no: «Store tilstedeværende ressurser»). ODs estimat kom faktisk på samme dag som høringsfristen gikk ut. Her solgte NGU skinnet lenge før bjørnen var skutt …
Les også: «ODs unnlatelsessynd»
Komisk er det også at NGU over natten har blitt eksperter på letekostnader langt til havs. Meg bekjent har OD langt større kompetanse på marine operasjoner enn det NGU har oppnådd gjennom sitt MAREANO-engasjement. Det er på tide at NGUs selvbilde blir justert.
NGUs høringssvar syder av negativitet, avsnitt for avsnitt, det virker som det viktigste er å diskreditere ODs kompetanse på mineraler generelt og havbunnsmineraler spesielt.
NGU må nå slutte å surmule.
Norge har en unik sjanse til å være i førersetet når leting og utvinning av havbunnsmineraler nå kommer i gang. Med våre teknologiske fortrinn, nedarvet fra oljevirksomheten, samt vår stadig mer tydelige miljøprofil, kan vi gå foran og vise at det er mulig å utnytte havbunnsressursene på en fornuftig måte (noe trålfiskerne ikke har klart).
NGU burde ta denne enestående muligheten inn over seg – og ikke skyte ned fuglen lenge før den har lettet, og vist at den har klart å være flyvedyktig.
GOD HELG
2 kommentarer
Det må være galskap og bruke milliarder på og hente mineraler på havets bunn når REE -og sjeldne mineraler er allerede reg og dok som verdens største forekomst på fens feltet i ulefoss www,fensfeltet,no.
Vi i ree xploration as http://www.reexploration.no skal ihvertfall dok forekomsten ifm 3 dim boring etter anerkjent standard som vil bli mye enklere og utvinne en usikre sjø mineraler, som sannsynligvis ødelegger livet i havet. Det er nok en grunn til at store Equinor as trakk seg fra prosjektet – de vil ikke risikere og ødelegge livet i havet for all fremtid. Vi har også jobbet medløsninger på avgangs masse problemet etter separasjonen av malmen og har nå en emulgator som gjør avfallet etter foredling av malmen om til nye betong konstruksjoner. MVH Gunnvald Solli -gksolli@online.no 920 63300
Er det nå 3 selskaper som holder rettighetene for gruvedrift på Fensfeltet??? Kan det bli enda mer komplisert??? What can possibly go wrong…!?
Ellers, har det ikke blitt litt umoderne å snakke om «verdens største». Snart oppdages det en forekomst som er enda større…
Pluss at det er så vanvittig mange faktorer som bestemmer lønnsomheten av en forekomst, at det kan hende at til og med verdens største forekomst ikke kan tas i drift, fordi det finnes 5 mindre forekomster som la seg drive med mye større profitt og/eller mindre skadevirkninger.
Når det gjelder verdiene som ligger på havbunnen. Kan det hende at tradisjonelle gruveselskaper føler seg truet? Det kreves vel en hel annen kompetanse enn de har pr. i dag for å utnytte disse forekomster. Forekomster som kan gjøre svært mange landbaserte forekomster verdiløse, og som de kanskje allerede har investert mange millioner (eller milliarder?) i…!?
Uansett hvor det drives med gruvedrift, på land eller på havbunnen, det er politikken som bestemmer hvor stor skadevirkninger kan være. Å konkludere noe som helst på forskudd, virker meningsløst. Hvis gruvedrift på havbunnen kan gjennomføres lønnsomt, og med mindre skade, eller med skade som er lettere å reparere enn på land, da er valget vell ikke så vanskelig.