Close Menu
    Facebook LinkedIn
    Geo365
    Facebook LinkedIn
    BESTILL Login
    • Hjem
    • Anlegg og infrastruktur
    • Aktuelt
    • Bergindustri
    • Dyphavsmineraler
    • Miljø
    • Olje og gass
    • Geofunn
    Geo365
    Du er her:Home » Fortellinger om geologi og gruvedrift: Gull og jern
    Bergindustri

    Fortellinger om geologi og gruvedrift: Gull og jern

    Av Guest Authormai 28, 2024
    Del denne artikkelen Facebook Twitter LinkedIn Email
    Teknologi og kunnskap har gått hånd i hånd med menneskets bruk av stein, mineraler og metaller. Gedigne metaller ble tatt i bruk allerede i steinalderen.

    Gullklump på 31 gram fra elven Gisna nær Oppdal. Foto: Elin Sagvold

    Facebook Twitter LinkedIn Email

    Dette er noen fortellinger om geologi, gruvedrift og den faglige utviklingen innen geologifaget i Norge fram til oljealderen.

    Fortellingene har som mål å formidle den historiske utviklingen på en lettfattelig måte sett med øynene til en geolog og en bergmann, uten ambisjoner om å være helt faghistorisk korrekt på detalj-nivå. Teknologi og kunnskap har gått hånd i hånd med menneskets bruk av stein, mineraler og metaller. Også i dag, ved overgangen til et fossilfritt samfunn, står forsyningen av metaller sentralt.

    Del 1: Steinalderen

    Elvegull og verdens første geologiske kart

    De fleste metaller oksideres i en atmosfære med mye oksygen, og bare et fåtall metaller finnes i gedigen form i naturen. Gull har derfor alltid stått i en særstilling blant metallene fordi det ikke oksideres, men beholder sin blanke, gule overflate.

    Andre edelmetaller, som sølv og platinagruppens metaller, danner ofte kjemiske komplekser som har større løselighet i naturen enn selve metallet. Gull, sølv og kobber er duktile metaller og kan hamres ut til tynne flak som ble benyttet til smykker.

    Gull transporteres i hydrotermalt vann som kloridkomplekser ved temperaturer over 300 grader. Ved lavere temperaturer er gull knyttet til HS-komplekser, og når sulfider som svovelkis og arsenkis felles ut, vil gull anrikes i sulfidfasene. Når sulfidmineralene oksideres, vanligvis ved hjelp av bakterier, frigjøres gullpartikler i vann. Store korn av gull er mer stabile enn små, og oppløst gull kan derfor felles ut på eksisterende gullkorn i elvene og bli til klumper (nuggets).

    Elvegull finner vi i de fleste land og på alle kontinenter. Gull har derfor vært brukt i de fleste kulturer. Vi vet ikke når menneskene fant den første gullklumpen i en elv, men det kunne ha vært tidlig i menneskets utvikling. Fordi gull har vært og er så verdifullt, vil gull fra tidligere kulturer for en stor del være resirkulert til nye formål.

    I Norge er alluvialt gull (gull i elver) i første rekke knyttet til Karasjok-området, hvor kobber-gullforekomstene sør for Karasjok er sannsynlig kilde for gullet. Vi ser at gullet gjerne opptrer ved store forkastnings – eller skyvesoner. I de senere årene er det også funnet (gjenoppdaget?) gull i elver i Trøndelag, spesielt i Gisnadalen. Gull i fast fjell er vanligvis finkornet, og gullet her har sannsynligvis blitt oppløst under forvitring. Gullet, oppløst i vann, kom ut i elva, der kjemien i vannet ledet til at gullet ble utfelt på eksisterende gullkorn.

    Behovet for å vite hvor ressursene fantes i naturen var stort lenge før begrepet geologi ble skapt. Derfor ble det tidlig laget kart. Det første geologiske kartet vi kjenner til, er det Ramses IV fikk tegnet på papyrus 1300 år f.Kr.

    Verdens første geologiske kart er fra det østlige Egypt. De forskjellige fargene angir bergarter, og etterligner fargene de har i virkeligheten. Oppe til venstre vises gullgruven og bebyggelsen ved Bir Um Fawakhir. Det som ser ut som en slags vei er den sandfylte dalen Wadi Hammamat. Kartet ble funnet tidlig på 1800-tallet og ligger nå på det egyptiske museet i Torino. Foto: Turin museum / J. Harrell

    På kartet er gullforekomster avmerket, men også bygningsstein til pyramider og templer var viktig. Ved siden av leting etter metaller, var geologisk kunnskap viktig for å finne flint, kleberstein, byggeråstoff og smykkesteiner.

    Meteoritter og tellurisk jern

    Metallisk jern var kjent lenge før jernalderen. Det fantes i meteoritter hvor jernet danner en legering med nikkel, og slike meteoritter ble ofte funnet i ørkenområder hvor de var lett synlige. Legeringen er motstandsdyktig mot oksidasjon (rustfritt stål).

    Jernmeteoritter ble funnet i naturen i steinalderen, men de var vanskelig å bearbeide eller smelte og ble derfor brukt mest til smykker.

    Jernmeteoritt funnet i Kina. Foto: H. Raab / Wikimedia Commons

    Inuittene på Grønland hadde funnet store forekomster av rent jern på øya Qeqertarsuaq, på vestsiden av Grønland. Jernet ble benyttet til harpuner og kniver.

    Denne oppdagelsen ble trolig gjort i middelalderen, og hollenderne ble kjent med dette 300 år senere, og på 1700-tallet hentet de jern fra dette stedet på Grønland. Slik kom kunnskapen om det rene jernet også til Skandinavia.

    I følge Elsebeth Thomsen, Norges arktiske universitetsmuseum, ble det i 1870 utrustet en ekspedisjon fra Naturhistoriska Museet i Stockholm, under ledelse av geologen Adolf E. Nordenskiöld. Den danske geologen K.J.V. Steenstrup deltok også.

    Det oppsto imidlertid sterk uenighet mellom de to geologene om jernet var meteorisk eller tellurisk (dvs. stammer fra vår klode ‘Tellus’), noe som førte til at Steenstrup utrustet sin egen ekspedisjon til lokaliteten i 1872 for å bevise at jernet var tellurisk. Dette ble bekreftet, ved at store mengder jern fantes spredt over et stort område i bergarten basalt fra eocen-perioden (54 millioner år gammel).

    Funnet er enestående, for slike store mengder tellurisk jern er ikke kjent fra andre steder. Meteorisk jern finnes også på Grønlands vestkyst, men da mye lengre nord, i Thule-området.

    geoforskning.no: «Meget sjeldent»

    Bruken av metaller økte kraftig da menneskene ble i stand til å lage legeringer. I neste del ser vi på bronsealderen.

    ARNE BJØRLYKKE OG HÅKON RUESLÅTTEN

    RELATERTE SAKER

    Gull: Bleka gullgruve

    mai 5, 2025

    Støtter oppheving av uranforbud

    april 30, 2025

    Foreløpig skuffelse fra EU-kommisjonen

    april 16, 2025
    KOMMENTER DENNE SAKEN

    Comments are closed.

    NYHETSBREV
    Abonner på vårt nyhetsbrev
    geo365.no: ledende leverandør av nyheter og kunnskap som vedrører geofaget og geofaglige problemstillinger relatert til norsk samfunnsliv og næringsliv.
    KONFERANSER

    Tre uker gjenstår
    May 09, 2025

    Tre uker gjenstår

    En underkommunisert faktor for CCS
    May 07, 2025

    En underkommunisert faktor for CCS

    Hva kan geologene lære av klimaendringene?
    May 06, 2025

    Hva kan geologene lære av klimaendringene?

    Oppnådde gjev status
    May 05, 2025

    Oppnådde gjev status

    Gull: Bleka gullgruve
    May 02, 2025

    Gull: Bleka gullgruve

    OLJEPRIS
    BCOUSD quotes by TradingView
    GULLPRIS
    GOLD quotes by TradingView
    KOBBERPRIS
    HG1! price by TradingView
    GeoPublishing AS

    GeoPublishing AS
    Trollkleiva 23
    N-1389 Heggedal

    Publisher & General Manager

    Ingvild Ryggen Carstens
    ingvild@geopublishing.no
    cell: +47 974 69 090

    Editor in Chief

    Ronny Setså
    ronny@geopublishing.no
    +47 901 08 659

    Media Guide

    Download Media Guide

    ABONNEMENT
    © 2025 GeoPublishing AS - All rights reserved.

    Trykk Enter for å søke. Trykk Esc for å avbryte.