Går FNs klimapanel etter i sømmene

For å forstå hvorfor FNs klimapanel (IPCC) har latt være å omtale artikler som gir håp om en bedre fremtid, må vi ta hensyn til at de har lagt seg på en føre-var tenkning. Da har man ingen intensjon om å være objektiv.

Vi trenger derfor all den kritiske tankekraften akademia kan mønstre. Det er nemlig viktig at andre kikker klimaforskerne i kortene fordi vitenskapshistorien lærer oss at det ofte er utenforstående som ser problemene først. 

Det skriver Per Arne Bjørkum, mangeårig forsker i Equinor, professor emeritus og tidligere dekan ved Universitetet i Stavanger i ett av hans innlegg på geoforskning.no.

Bjørkum er også forfatter av boka Annerledestenkerne (1998, 2016) som nå benyttes i undervisning på flere norske universiteter.

På geoforskning.no startet han debatten med innlegget «Mer CO2 i lufta vil ikke ta livet av koraller» i midten av november i fjor og fulgte opp kort tid etter med «Vil ikke avta slik IPCC sier».

I det siste innlegget hevder Bjørkum at FNs klimapanels påstand om at havet vil ta opp mindre CO2 i fremtiden fordi havets kjemi endrer seg, ikke stemmer.

Han fikk støtte fra UiO-professor Helge Hellevang, som underbygget påstanden om at havet også i fremtiden vil ta opp CO2 med tall.

Dette brakte imidlertid en ny debattant på banen. Den pensjonerte petroleumsgeologen Sigmund Hanslien skrev at «Bjørkum og Hellevang nevner ikke den mest åpenbare faktoren som FNs klimapanel mener vil føre til redusert opptak av CO2 i havet. Med økte utslipp vil overflatevannet bli varmere og gi lavere løselighet».

Hellevang svarte kort tid etter og skrev blant annet: «Så til redusert opptak av CO2 ved økt temperatur i overflatevannet. Ja, økt temperatur vil ha en viss effekt, men den er svært liten sammenlignet med effekten av trykkøkningen, som går motsatt vei.»

UiO-professoren påpekte også at det som manglet i diskusjonen var hoveddriverne for CO2-opptak i havet, nemlig den biologiske pumpa (som innebærer at organisk materiale faller ned i dyphavet for langtidslagring av karbon).

Like før jul skrev Bjørkum et nytt innlegg der han underbygget den tidligere kritikken mot IPCC ved å vise hvordan de behandler vanndamp som drivhusgass.

Det innlegget ble besvart av seniorforsker i Sintef Petroleum Arne M. Raaen.

«Per Arne Bjørkum leter etter vanndampen blant drivhusgassene i FNs klimapanelets hovedfagrapport «uten å finne den». Men vanndampen avviker fra de andre drivhusgassene ved at menneskene ikke påvirker den direkte», skrev Arne M. Raaen.

Bjørkum hevdet på sin side at FNs klimapanel underformidler viktigheten av vanndamp.

Jeg opprettholder derfor påstanden om at IPCC ikke forteller oss det vi, og politikerne, trenger å vite for å kunne foreta de riktige valgene. Derfor bør arbeidet til IPPC gås etter i sømmene, skriver Per Arne Bjørkum avslutningsvis.