Utbjørg på Hadseløya i Vesterålen er en lokalitet jeg fant da jeg i mitt første år ved NGU drev med kartlegging i nord. Dette er fortsatt et av mine favorittområder.
For de som er nysgjerrige på å se hva som skjedde i et magmakammer, dypt nede i jordskorpa for 1800 millioner år siden, er Utbjørg-området lett tilgjengelig, med mange forskjellige magmatiske teksturer.
På Utbjørg og langs kysten til Bjørnklubben mot sør, fins det forskjellige friske magmatiske bergarter, fra peridotitt til granitt, men med mest monzodioritt og monzonitt.
Nolwenn Coint utfordrer Katia Svendby, NGU
Foto: NGU
Koordinater funnsted:
68º 32΄44˝ N
14º 38΄21˝ E
Turbeskrivelse:
Utbjørg ligger vest på Hadseløya, ca. 20 minutters kjøring fra Stokmarknes og parker rundt Utbjørg gård. Begynn turen på Utbjørgneset og går langs stranda mot sør, til Naustneset.
Teksturene er veldig variable, fra finkornet til megakrystisk, med store feltspatkrystaller som mange steder er knust. Porfyriske til megakrystiske monzonittlag ligger i kontakt med finkornet monzonitt. Her og der fins det også mange mafisk ganger som er mer eller mindre forstyrret. Disse gangene ble dannet av monzodiorittisk magma som intruderte finkornet monzonitt før sistnevnte hadde størknet, slik at de to magmatypene ble blandet sammen (mingling).
Det fins også blotninger i området hvor megakrystaller av feltspat danner inneslutninger (enklaver) i en finkornet monzonitt, og det er sannsynlig at megakrystallene ble dannet i et dypere, delvis krystallisert (mush) magmakammer og transportert opp med nye.
På Bogsanden strand fins det rester av delvis oppsmeltet, migmatittisk gneiss med en veldefinert foliasjon i monzonitten. Dette er den eldre sidebergart som ble intrudert av monzonittisk magma og kalles xenoliter (=fremmed stein). Magmaene var veldig varme (1200-850 °C) og tørre og førte til oppsmelting av sidebergartene.
På nordsida av Naustneset, én km sør for Utbjørg, fins peridotitt og dioritt som enklaver i en finkornet monzonittisk bergart.
Forholdet mellom de forskjellige magmatiske bergartene, som har veldig forskjellige sammensetning, viser at mange forskjellige magmatyper intruderte denne delen av jordskorpa (ca. tolv km dyp) samtidig.
For de som vil se mer av disse teksturene, fins det også veldig fine blotninger rundt Taneset, og spesialt i Kollvika.
Her fins det også mange såkalte pseudotachylitter. Dette er små breksjesoner som dannes i forbindelse med jordskjelv, og den veldig finkornede, svarte grunnmassen er omdannet glass fra smelter som ble dannet pga. friksjonen, men som umiddelbart etterpå størknet til glass.
Bergartene fra Utbjørg ligger på siden av en av de største intrusjonene i Lofoten-Vesterålen-området, den såkalte Raftsund-intrusjonen. Arbeid på Raftsundintrusjonen bidrar også til økt forståelse for prosessene som har gjort Lofoten–Vesterålen til et av de mest naturskjønne områdene i Norge.
